Willett, Walter
Hold deg frisk med riktig kosthold
291 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2003. Pris NOK 279
ISBN 82-05-31574-4
Walter Willett er en både anerkjent og kontroversiell ernæringsforsker. Anerkjent på grunn av de store epidemiologiske studiene han har vært en drivkraft bak, kontroversiell fordi han har en tendens til å se på resultatene fra sine egne studier som den endelige sannhet når det gjelder forholdet mellom kost og helse. Budskapet i Willetts bok er i stor grad basert på resultatene fra hans epidemiologiske studier. Boken kan ikke betraktes som en vanlig lærebok, men mer som en populærvitenskapelig fremstilling av aktuelle hovedtrender innen feltet kosthold og helse. I en lett språkform i god «Det Beste»-stil henvender den seg således til den opplyste allmennhet som evner å følge med i en vitenskapelig basert argumentasjon.
Det er ikke vanskelig å være enig i hovedbudskapet: mer vegetabilske matvarer som grove kornvarer, frukt og grønnsaker på bekostning av animalske, magert kjøtt og fisk på bekostning av storfekjøtt, mer vegetabilsk olje på bekostning av mettet fett og transfett, opptil 30 % av energien fra fett totalt, energiinntak tilpasset vektkontroll og mer fysisk aktivitet. Dette er anbefalinger som er helt i tråd med det som i mange år har vært hovedpunkter i norsk kostholdsopplysning.
Synspunktene er begrunnet med rikelige henvisninger til nyere litteratur. Han tar sitt utgangspunkt i matpyramiden fra det amerikanske landbruksdepartement i 1992 som han kritiserer og nesten bokstavelig snur på hodet. Det viktigste grep han gjør er å plassere fysisk aktivitet og vegetabilsk olje i bunn og flytte poteter og ris (matvarer med høy glykemisk indeks) til toppen.
Tilpasningen fra amerikanske til norske forhold er ikke alltid like lett. I motsetning til det som hevdes i boken brukes f.eks. ikke kostpyramiden i Norge. Her benyttes kostsirkelen med en vektlegging av de enkelte sektorer som, bortsett fra poteter og vegetabilske oljer, ikke er så ulik den vektlegging Willett benytter i sin pyramide. Mens transfett fortsatt kan være et problem i USA er ikke dette lenger situasjonen i Norge. Bortsett fra noen mindre feil (f.eks. er lettmelk tilsatt vitamin D i Norge, kalsiumanbefalingene for menn er 800 mg per dag og ikke 600) gjør oversetteren et akseptabelt forsøk på tilpasning.
Det er særlig på tre områder at mange er uenige med Willett. For det første hans påstand om at fettmengden i kosten ikke spiller noen rolle for vektkontroll. Dernest betydningen av glykemiske indeks for valg av matvarer. Han advarer mot å spise poteter fordi poteter øker blodsukkernivået noe mer enn andre karbohydratkilder. Gjelder det pommes frites og potetchips kan man vel være enig. Men at kokte poteter til middag skader helsen for folk flest, er vel mer enn tvilsomt. Også når det gjelder kalsiumkapitlet og hans advarsler mot melkeprodukter, er det mange som vil være uenige. Han hevder at det ikke er noen undersøkelser som har vist at kalsium forebygger brudd, men unnlater å nevne at tre studier har vist at kombinasjonen av vitamin D og kalsiumtilskudd reduserer risikoen for brudd hos eldre. Betydningen av tilstrekkelig inntak av kalsium under pubertetsveksten for å sikre maksimal beintetthet nevnes heller ikke. At han ikke har gått i dybden i kalsiumlitteraturen, tyder omtalen av Ole J. Malms studie i Oslo som «en unik svensk undersøkelse».
Boken avsluttes med et omfattende kapittel om matvarer og menyforslag tilrettelagt for norske forhold av Ingrid Espelid Hovig.
Innvendinger til tross, lest med kritiske øyne vil både leg og lærd ha stor glede av denne velskrevne boken.
