Perspektivgivende skjønnlitterær idébank

På sykeleiet er en samling skjønnlitterære tekster med sykdom og legevitenskap som tema. Redaktørenes tanke har vært å bruke litteraturen til å utvide og nyansere sykdomsbegrepet. Innledningsvis hevdes det at boken i utgangspunktet er rettet mot alle som forholder seg til sykdom privat eller i arbeid. Det er vanskelig å tenke seg noen som faller utenfor målgruppen! Når det gjelder leger og andre som er så interessert i medisin at de leser bokanmeldelser i Tidsskriftet, er det fristende å antyde at boken bør være obligatorisk i hyllen.

Tekstutvalget i antologien favner bredt, både hva gjelder sjanger, innhold, tidsepoke, opphavssted og form. Her er dikt og noveller, kortprosa, essayer og utdrag fra romaner, skuespill og sagaer. Forfattergalleriet spenner fra Ludvig Holberg via Alf Prøysen til Franz Kafka og Susan Sontag. Boken som helhet veves tettere sammen av en velskrevet innledning som nesten kan leses som et selvstendig essay om medisin og litteratur. Redaktørenes engasjement for ivaretakelse av pasienter som hele mennesker skinner tydelig igjennom.

Tekstsamlingen er inndelt i seks deler: Lidelsen, Ordet, Smitten, Troen og Oppløsningen. Tekstene i hver del har felles tema – som korresponderer med deloverskriften. Men ofte belyser hvert romanutdrag eller dikt emnet fra svært forskjellige vinkler.

Glanspapirfaktoren i På sykeleiet er ekstremt lav. Klassiske legeromaner med kjekkasdoktorer og lettlurte damer har ingen plass her. Det er tydelig at man har lagt mye arbeid i å finne frem til den virkelig gode litteraturen på området.

På et vis kjennes boken litt som en livbøye for meg. Noe du kan ta tak i når du synker til hårfestet ned i en strøm av rutinemessige vondter og lidelser og lurer på hvor menneskene er blitt av under sykdomsfjellet. Et vell av inspirerende tanker og assosiasjoner oppstår under lesingen. Perspektiver som man kjenner at man trenger å bli minnet på fordi de altfor lett blir borte i hverdagsmaset.

Selv om det er lagt vekt på at alle tekstutdragene skal kunne leses som selvstendige enheter, kan man ofte savne fortsettelsen. Kanskje er dette en av bokens største fordeler? På sykeleiet er ikke oppbrukt når den er utlest. Den blir stående i bokhyllen som en idébank, et sted du kan kikke når du trenger nye forslag til noe du skal lese neste gang.