I en artikkel i Tidsskriftet nr. 5/2004 har John E. Berg & Einar Johnsen beskrevet et materiale fra en psykiatrisk akuttavdeling i Oslo, der andelen akuttinnleggelser blant innvandrerpasienter og norske pasienter sammenliknes (1). Forfatterne anfører at de ville ha forventet en høyere andel med psykiatriske lidelser i innvandrergruppen, basert blant annet på utenlandske studier. Det siste er dokumentert med tre referanser. En av disse er en artikkel i Nordisk Psykiatrisk Tidsskrift i 1991 (2). Ettersom jeg var forfatteren bak artikkelen, kan jeg trygt hevde at begge påstander er uriktige. Materialet det dreier seg om var hentet fra en norsk avdeling, faktisk en avdeling med sektoransvar for en av de øvrige psykiatriske sektorene i Oslo (daværende Psykiatrisk avdeling A, Ullevål sykehus).
Det er videre feilaktig når Ullevål-studien blir tatt til inntekt for at andelen innleggelser blant innvandrerpasienter er høyere enn for etniske nordmenn. Riktignok forelå det en noe høyere andel innvandrerpasienter enn forventet sett i forhold til andelen utenlandske statsborgere i Oslo. Imidlertid ble det påpekt at tallgrunnlaget var for usikkert til at man kunne trekke sikre slutninger om innleggelseshyppighet, bl.a. fordi en ukjent andel av de utenlandske pasientene ble antatt å være norske statsborgere. Det ble således ikke funnet sikkert grunnlag for å konkludere med økt innleggelseshyppighet i innvandrergruppen, og slik sett er resultatene i de to studier sammenfallende.
For øvrig er det interessant å se at det foreligger flere likhetstrekk ved de to studiene, for eksempel med hensyn til gjennomsnittsalder, kjønnsfordeling og bruk av tvangsinnleggelse hos innvandrerne, til tross for at det ligger nesten 20 år mellom dem. Det man kanskje savner er en mer kvalitativ beskrivelse av innvandrergruppen, som grunnlaget for innvandring, symptomutforming osv. I Ullevål-studien var det betydelig overhyppighet av pasienter fra mindre nasjonalitetsgrupper, hvilket ble tolket som at det å tilhøre en større etnisk gruppe, kan virke beskyttende i forhold til alvorlig psykisk lidelse. Det var og en overhyppighet av nevroser og vanskelig klassifiserbare psykotiske reaksjoner, ofte med hysteriformt preg. Har forfatterne vurdert slike aspekter i sitt materiale?
