Vi er ikke så bekymret for at våre anbefalinger står i kontrast til synspunktene til dem Else Høibraaten & Burkhard Vangerow omtaler som «mange spesialister verden over». Salget av Xigris har så langt ikke svart til forventningene (1), noe som kan tyde på at våre praktiserende kolleger i USA og Europa for øvrig stort sett tenker som oss: Preparatet er for dårlig dokumentert, det har farlige bivirkninger og det er for dyrt. Retningslinjer som nå publiseres i Europa og USA, er dessverre en sørgelig påminnelse om de altfor tette bånd som er knyttet mellom oss leger og legemiddelindustrien (2).
Det er i praktisk bruk, ikke i kontrollerte studier, at bivirkninger av nye legemidler melder seg med full tyngde. Dette faktum synes å bli underkjent av Høibraaten & Vangerow. Det er dessverre ingen tvil om at Xigris gir blødningstendens, noe som er godt dokumentert i FDAs materiale (3). Bare tiden vil vise hvor omfattende problemet er.
Endrede eksklusjonskriterier etter halvgått løp hadde vesentlig innflytelse på resultatet i PROWESS-studien (4). Vi savner fortsatt svar på hvorfor det ikke er tatt hensyn til dette i preparatomtalen.
Høibraaten & Vangerow har helt rett i at posthocsubgruppeanalyse av randomiserte studier ikke kan gi grunnlag for konklusjoner, kun hypoteser. Dette er et sentralt budskap i vår artikkel. Det er derfor urovekkende at nettopp slik subgruppeanalyse ligger til grunn for den europeiske preparatomtalen Høibraaten & Vangerow viser til. At Eli Lillys medarbeidere også åpenbart føler uro over at vi og andre (5) reflekterer over interessante observasjoner knyttet til heparin i både PROWESS-, KYBERSEPT- og OPTIMIST-studiene, er i seg selv interessant.
Et viktig poeng ved lanseringen av Xigris har vært at preparatet skulle hemme sepsisindusert koagulasjonsaktivering (6). Det har imidlertid vist seg at terapeutiske doser av aktivert protein C likevel ikke har denne effekten (7), og det er følgelig uklart hvilke prosesser – om noen – preparatet påvirker i gunstig retning hos pasienter med alvorlig sepsis. Det store antall studier av ulike immun- og koagulasjonsmodulerende preparater som er gjennomført på pasienter med sepsis, med negativt resultat, tilsier også at det statistisk er å forvente at det dukker opp slengere, dvs. studier med falskt positivt resultat (8).
Forskning omkring patogenese og behandling av sepsis er fortsatt en stor utfordring for norsk og internasjonal medisin.
