Det er flott at et teaterstykke fra 1800-tallet kan gi grunnlag for moderne medisinsk engasjement og at stykket spilles mer og mer, både innenlands og utenlands. Behovet for statister til folkemøtet løses elegant med publikum i foajeen, slik både Nylenna og jeg har vært med på ved forskjellige teatre. Kanskje blir det også slik ved hundreåret for Ibsens død i 2006? Hvis jeg ikke er feilinformert, skal En folkefiende være en hovedfremføring da.
Samlet sett opplevde jeg nok kommentarene fra Magne Nylenna, Jan Frich og Per Fugelli som en jordfestelse av dr. Stockmann. Så jeg syntes det var viktig å grave ham opp før det var for sent. Og nå synes jeg Peter Vinten-Johansens sterke ordbruk skyter litt over mål i forhold til mitt godmodige hint om redaktører og gamle referanser. For studentene i Michigan vil jeg håpe at også de begynner å diskutere Stockmann som folkehelseaktør, og ikke bare som eksempel på forgangen aristokratisk radikalisme. Ibsen er global nok – også for dagens medisinere!
