Et liv uten vold?

Retten til et liv uten volder en offentlig utredning laget på oppdrag av Justis- og politidepartementet.

Arbeidsutvalgets mandat var utredning av problemstillinger rundt vold mot kvinner i nære relasjoner, barn i familier med vold, og tilbudet til voldsutøvende menn. Intensjonen med arbeidet var å sørge for bedre ivaretakelse av de voldsutsatte og foreslå forebyggende tiltak.

Formen i en NOU er vesensforskjellig fra formen i en lærebok. Den argumenterer for systemendringer og er således myntet på beslutningstakere, men har samtidig faglig relevans for det brukernære helseapparatet. Formen er heller tung og ordrik, teksten er tettpakket. Det er et par tabeller/oversikter. Når man blir noe kjent med rapporten, finner man forholdsvis raskt frem til det enkelte tema, men bedre layout på innholdsfortegnelsen ville ha gitt raskere oversikt.

I innledningen reflekteres det rundt mandat og definisjoner samt hvordan det nå legges vekt på temaet også internasjonalt. Det presiseres at vold mot kvinner og barn i nære relasjoner er et samfunnsproblem hvor det offentlige må ta ansvar. Det redegjøres systematisk for dagens tilbud, rutiner og rammefaktorer innen bl.a. krisesentre, barnevern, sosialvesen, trossamfunn, skole og trygdevesen, helsevesen og rettsvesen. Hvert felt er omtalt i et eget kapittel/underkapittel som problematiserer sentrale dilemmaer og avsluttes med bedringsforslag. I avslutningen presenteres hovedanbefalinger, blant annet foreslås kommunalt ansvar for brukernære helse- og hjelpetilbud, regionale sentre med både somatisk og psykoterapeutisk spesialistkompetanse, et nasjonalt kompetansesenter og et døgnåpent grønt telefonnummer som videreformidler innringeren til rette hjelpeinstans

Anbefalingene er samlet sett ganske ambisiøse, og de har store økonomiske og administrative konsekvenser. Utredningen gir en unik oversikt over eksisterende tilbud og rutiner i Norge for voldsutsatte kvinner og barn. Den burde være nyttig for de fleste som arbeider innen dette feltet. Oppmerksomhet rundt temaet er i seg selv viktig. Men det er et tankekors at voldsutsatte menn ikke skal ha tilgang til tilsvarende tilbud.