Når det gjelder lave nivåer av passiv røyking, gjengav Erik Dybing og Tore Sanner ukritisk feilaktige referanser til James Repace i sitt bidrag til røykelovproposisjonen (1). De forbigikk i taushet dette poenget i sitt svar til meg og kom i stedet med nye referanser (2). Det tyder på at selv en helseøkonom kan finne korn. Kornet er da saken, ikke helseøkonomen.
I mitt neste innlegg etterlyste jeg Dybing & Sanners innrømmelse av den feilen de først hadde begått (3). Deres nye referanser mente jeg at et verdimessig bredt sammensatt norsk ekspertpanel burde vurdere. Setningen om dette forsvant under forkorting fra redaksjonens side. Jeg mener det samme om de referansene de nå gjentar. De er sikkert interessante. Men ingen forsker kan regne med at det også å være sterkt engasjert og programforpliktet politiker og advokat på eget felt er uten konsekvenser for hans/hennes fortolkning av data og troverdighet utenfor kretsen av meningsfeller. Det er merkelig at det skal være så vanskelig for Dybing & Sanner – og deres mange meningsfeller i røykesaken – å innse dette.
