Alment praktiserende lægers forening mener at leger må spille en sentral rolle i arbeidet for å skape god samhandling om den enkelte pasient, og for organiseringen av helsetjenesten.
Samhandling fant også sted i kaffepausene, f.v. Kenneth Johansen, Anna Rød Nyland og Inger Økland. Foto Lisbet T. Kongsvik
– Vi må ta eierskap i prosessene på de ulike nivåene, sa Kjell Maartmann-Moe, leder av Alment praktiserende lægers forening (Aplf), da han innledet til debatt om samhandling mellom helsetjenestene. Det fordrer først og fremst at kontakten legekolleger imellom igjen må bli normen i arbeidet med den enkelte pasient. – Vi må ikke gjemme oss for hverandre bak hjelpe- og helsepersonell, men gjøre oss tilgjengelige for hverandre. Vi må skrive gode henvisninger og epikriser som er der tidsnok til at pasienten kan få adekvat hjelp, i forhold til hva annenlinjetjenesten ønsker seg ved utskrivelsen, sa Maartmann-Moe. – Det er snakk om å omsette en dypere forståelse av hvilken rolle man har i organisering av arbeidet sitt, la han til.
Praksiskonsulenter
Aplf har stor tro på bruk av praksiskonsulenter, dvs. deltidsansatte allmennleger ved en sykehusavdeling, som et organisatorisk grep for å øke samhandling mellom nivåene i helsetjenesten (1 , 2 ). Legeforeningen stiller seg bak ordningen, og har henstilt til myndighetene om å innføre den som en nasjonal ordning.
Maartmann-Moe tok også til orde for at spesialister kan hospitere i allmennlegepraksis, slik allmennleger har tilbud om ved sykehus og hos privatpraktiserende spesialister.
– Jeg tror det vil bygge ned en del myter om hva allmennmedisin er. Det gjør det mindre fristende å legge ned lokalsykehus og fjerne andre tilbud i annenlinjetjenesten, som er nødvendige for at vi skal kunne gjøre en god jobb. Ødelegges infrastrukturen allmennlegene jobber i, blir det mindre attraktivt å være fastlege. Annenlinjen vil bli belastet med førstelinjeproblematikk i løpet av kort tid, hevdet Maartmann-Moe.
Aplf-lederen etterlyste arenaer hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten kan drøfte oppgavefordeling og konsekvenser av omorganisering.
– Fastlegene er annenlinjetjenestens viktigste samarbeidspartner. Hvis annenlinjetjenesten vil omorganisere seg, og omorganiseringen angår vår hverdag, ja så vil vi fastleger høres, sa han. Han etterlyste også mer forskning om samhandling. – Forutsetningen for god samhandling er solid kunnskap om epidemiologi, rolleoppfatning og kulturforskjeller mellom de ulike nivåene, og evaluering av om de ulike organisasjonsmodellene fungerer i forhold til de oppgavene de skal løse, sa han.
Sykehusleger må på banen
Aplf har laget et helsepolitisk debattskrift om samhandling mellom helsetjenestenivåene (3 ), og høstet mye ros for initiativ og innsats for arbeidet. Flere delegater tok til orde for at arbeidet må følges opp av andre organisasjonsledd i Legeforeningen, og sykehusleger fikk utvetydige oppfordringer om å komme på banen. Torunn Janbu, sentralstyremedlem og medlem av regionsutvalget i Helse Øst, omtalte arbeidet med å etablere praksiskonsulentordning ved Aker sykehus i rosende vendinger.
– For å få til dette må begge parter være like motiverte for endringer. Også sykehusavdelingene må ha tro på at de kan endre rutiner. For å få til bedre samhandling, må man jobbe aktivt og grundig på sykehussiden, og det har Aker universitetssykehus greid, sa hun.
