Det er flott at et teaterstykke fra 1800-tallet kan gi grunnlag for moderne medisinsk engasjement! Og det er fantastisk at stykket spilles mer og mer, innen- og utenlands. Behovet for statister til folkemøtet løses elegant med publikum i foajeen, slik både Nylenna og jeg har vært med på ved forskjellige teatre. Kanskje blir det også slik ved hundreårsmarkeringen for Ibsens død i 2006? Hvis jeg ikke er feilinformert, skal En folkefiende være en hovedfremføring da. For tiden lages det en modernisert norsk filmversjon av Ibsens drama. Den skal være åpningsfilm ved Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar 2005. Før dette er En folkefiende blitt film i Tyskland i 1937 og 1998, og en indisk regissør laget en versjon i 1989.
Samlet sett opplever jeg nok kommentarene fra Nylenna (1) og fra Frich og Fugelli, omtalt av meg i Tidsskriftets påskenummer (2), som en jordfestelse av dr. Stockmann. Så jeg syntes det var viktig å grave ham opp før det var for sent. Og jeg synes nok at Peter Vinten-Johansens sterke ordbruk skyter litt over mål i forhold til mitt godmodige hint om redaktører og gamle referanser (2). For studentene i Michigan vil jeg håpe at også de begynner å diskutere Stockmann som folkehelseaktør og ikke bare som eksempel på forgangen aristokratisk radikalisme. Ibsen er global nok – også for dagens medisinere!
