Bjørn Bjorvatn kommenterer i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2004 (1) vår artikkel om betydningen av sykdom, ruspåvirkning og selvmord blant bilførere i Tidsskriftet nr. 7/2004 (2).
Vi er kjent med at også søvnighet under bilkjøring kan være en viktig årsak til trafikkulykker. En dybdestudie, hvor informasjon fra politiets saksdokumenter er kombinert med opplysninger gitt av pårørende og førere som har overlevd ulykker, viste at tretthet/å duppe av utgjør en risikofaktor ved 29 % av trafikkulykkene (3). Hvor stor andel av de uforklarlige ulykkene i vår studie som skyldes tretthet, er imidlertid vanskelig å vurdere, da det ikke kan bevises at årsaken til en trafikkulykke der føreren som forårsaket ulykken omkommer, er at vedkommende duppet av.
Ulike faktorer kan indikere tretthet – føreren kan ha sovet dårlig, jobbet mye, kjørt langt, ha søvnapnésyndrom osv. (3), men slike faktorer mangler vi ofte opplysninger om. Som Bjorvatn refererer til (1) synes imidlertid søvnrelaterte trafikkulykker i hovedsak å skje på ettermiddagen eller på natten, tider på døgnet hvor døgnrytmen normalt tilsier at vi er trette (4). I vår artikkel refererer vi til at flertallet av de trafikalt uforklarlige ulykkene fant sted på dagtid (kl 7 – 18), i motsetning til de trafikalt forklarlige ulykkene, hvor de fleste inntraff kveld og natt (kl 19 – 6) (2). Ser vi nærmere på fordelingen av ulykkene i vår studie i forhold til tidspunkt på døgnet, ses mønsteret for de uforklarlige ulykkene å følge mønsteret for de trafikalt forklarlige ulykkene for deler av døgnet – begge gruppene har en topp mellom kl 12 og kl 14 på formiddagen samt en relativt jevn fordeling av tilfeller fra midnatt til kl 11. På ettermiddag og kveld fremkommer det imidlertid forskjeller mellom gruppene – de trafikalt forklarlige ulykkene har en topp mellom kl 19 og kl 24, mens de trafikalt uforklarlige ulykkene har en topp mellom kl 16 og kl 18.
Denne døgnvariasjonen i ulykkesmønster sammenfaller ikke helt med de tider på døgnet hvor døgnrytmen normalt tilsier at vi er trette, slik at vi ut fra våre data ikke sikkert kan konkludere med tretthet som årsak til trafikalt uforklarlige ulykker.
