Foto Marianne Loraas
Enhet for spiseforstyrrelser ved Aker universitetssykehus bruker kunstterapi som hovedbasis i sin behandling. Gjennom kunstnerens bilder, danserens bevegelser, musikerens toner og poetens ord kan pasientene finne uttrykk for sin ordløse smerte. Og gjennom kreativt arbeid får de muligheten til å lære seg selv å kjenne og ta i bruk sine skapende krefter (1). I intervjuet på side 1956 forteller overlege Kari Rød hvordan larvens utvikling via kokong til sommerfugl er den mest brukte metaforen i det terapeutiske arbeidet.
Kokongen på forsidebildet er laget av en ung kvinne med alvorlig anoreksi. Inni har hun malt den ensfarget svart. På overflaten har hennes begeistring for naturen fått sitt uttrykk gjennom solen, treet, marihønene og biene. Lengselen etter frihet er representert ved havet og båten, fjærene er hennes sårbarhet, og de mange maurene som kravler rundt, er den intense uroen som får henne til å løpe og løpe. Den svarte forhøyningen viser en bit av smerten hun kjenner på. Etter lengre tid i behandling har hun fått mer håp, og lysstråler fra en lommelykt er i ferd med å nå inn i det mørke, indre rommet, som har fått påmontert små biter av speil. Speilbitene fanger og reflekterer strålene, men tvinger henne også til å se innover i seg selv. Gradvis opplever hun at livet begynner å ta form igjen. I forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober blir flere av kokongene å se på utstilling i krypten i Oslo domkirke.
I dette og de tre neste numrene av Tidsskriftet publiseres en rekke artikler om forskjellige aspekter ved spiseforstyrrelser.
