Baron Pierre de Coubertins idealer om at olympiske leker skulle gjennomføres som rettferdige konkurranser i god sportsånd, kan virke naive. For hva er rettferdig konkurranse? Grensen mellom hva som er naturlige og hva som er unaturlige metoder for å bedre yteevnen, er ikke tydelig.
Toppidrett er ikke lenger bare en konkurranse mellom utøvere om å bli best. Det er også en konkurranse mellom leger og annet støttepersonell om å finne de mest intrikate, lovlige eller ulovlige, måter å øke utøvernes prestasjoner på. De enorme pengeinteressene som er knyttet til at enkeltutøvere lykkes, har gitt denne gruppen stadig større makt. Derfor er det interessant at sponsorer nå reagerer negativt på dopingmistenkte. Er det sponsorsvikt som skal til for å få tilbake en relativt sunn toppidrett?
