Universitetet i Oslos forskningspris til lege
Professor Jon Storm-Mathisen (f. 1941) er tildelt Universitetet i Oslos forskningspris 2004 for sin forskning på mekanismer i hjernen.
Juryen begrunner tildelingen med at Jon Storm-Mathisen gjennom sitt arbeid har lagt grunnlaget for det blomstrende miljøet som i dag finnes innen nevrobiologi ved Universitetet i Oslo. Prisen er på 250 000 kroner.
Også det faktum at Storm-Mathisen er en av Norges mest betydningsfulle aktive forskere har hatt betydning for juryen. Han har publisert over 200 vitenskapelige artikler, og data fra Institute for Scientific Information viser at han er en av verdens mest siterte i internasjonale forskningstidsskrifter, ifølge Universitas.
I juryens begrunnelse trekkes det frem at Storm-Mathisen var av de første som forstod at aminosyrene glutamat og glysin faktisk er nevrotransmittere eller signalstoffer.
Undervisningspriser ved NTNU
Rune Wiseth
Rune Wiseth (f. 1954) ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk er tildelt prisen Årets lærer 2003, som deles ut til den læreren studentene mener fortjener betegnelsen. I begrunnelsen fremheves Wiseths pedagogiske evner. Han er ansvarlig for 6. semester i tillegg til et oppsummerende kurs i kardiologi for 12. semester. Dette kurset har flere ganger vært rangert som det beste i avgangssemesteret.
Hilde Grimstad (f. 1962) og Jørgen Urnes (f. 1959) er tildelt fakultetets undervisningspris for 2003 for deres arbeid med å videreutvikle lege-pasient-kurset. Dette kurset som går over de to første studieårene, har vakt internasjonal oppmerksomhet. Spesielt kan nevnes bruken av «simulerte pasienter» som er et samarbeid med Institutt for kunst- og medievitenskap. Fakultetets undervisningspris går til medarbeidere som har bidratt til kvalitetsutvikling av medisinstudiet ved NTNU. Både Grimstad og Urnes er allmennmedisinere og ansatt ved Institutt for samfunnsmedisin.
Hilde Grimstad og Jørgen Urnes
Prisene er stipend på kr 15 000.
Fremragendeyngre forskere
Norges forskningsråd har lansert en ny ordning for fremragende, yngre forskere. Nylig fikk 26 personer denne betegnelsen – blant disse flere som driver medisinsk forskning.
Hensikten med ordningen er å gi unge forskertalenter ekstra gode vilkår, slik at de kan nå internasjonal toppklasse og utvikle seg til gode forskningsledere. Kandidatene må være under 40 år. De får en støtte på 1,4 – 2 millioner kroner per år i inntil fem år for å drive original og nyskapende forskning på høyt, internasjonalt nivå.
Blant kandidatene som nylig ble utnevnt, driver følgende med medisinsk forskning:
– Therese Sørlie, postdoktorstipendiat, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet
– Ole Frithjof Norheim, professor, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen
– Ole A. Andreassen, seniorforsker, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
– Philippe Collas, forsker, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Nytt mandat for Prioriteringsrådet
Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten skal sørge for forståelse i samfunnet for prioriteringene som må gjøres i den offentlige helsetjenesten. Rådet skal i sine overveielser ta etiske, faglige og ressursmessige hensyn, og folk skal få innsyn i beslutningsgrunnlaget. Det er bestemt i rådets nye mandat, som ble vedtatt i statsråd 11.6. 2004. Samtidig ble det utnevnt 13 rådsmedlemmer, hvorav sju er nye.
Førsteamanuensis Idar Magne Holme ble gjenoppnevnt som leder, mens professor Ole Frithjof Norheim ble ny nestleder. Grethe Brundtland, Jan Erik Askildsen, Ida Garløy, Odd Jarle Kvamme og Michael Tetzschner fortsetter som rådsmedlemmer. De øvrige nyoppnevnte er Helen Bjørnøy, Randi Tahlseth, Ole Johan Sandvand, Marie Aakre, Arnt Holte og Karin Straume.
Medlemmene blir personlig oppnevnt for henholdsvis to og fire år, og skal ha høy kompetanse innen medisin, økonomi, jus og samfunnskunnskap, skriver Sosial- og helsedirektoratet, som har sekretariatet for rådet.
Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten ble opprettet 1. mars 2000, og har fra før som oppgave å gi myndighetene råd om prioritering innen somatiske og psykiatriske helsetjenester i sykehus, spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Rådets uttalelser har flere ganger skapt debatt, for eksempel da det ble uttalt at mammografi er forbundet med strålingsfare og derfor ikke burde gis høy prioritet.
Nytt i Bioteknologinemnda
Lars Ødegård, generalsekretær i Norges Handikapforbund, er i statsråd oppnevnt som leder for Bioteknologinemnda frem til august 2008. For første gang har ikke lederen av nemnden medisinsk-faglig bakgrunn. Nestleder er Torleiv Ole Rognum, professor i rettsmedisin, Rikshospitalet. Blant personlig oppnevnte medlemmer er det to leger: Rita Kolvik og Lisbeth Tranebjærg.
Bioteknologinemnda er et rådgivende organ for forvaltningen, hjemlet i lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) og lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Ansvaret for nemnden er lagt til Helsedepartementet.
Ved oppnevningen er det lagt vekt på at nemnden skal reflektere stor bredde med hensyn til livssyn, kulturbakgrunn, interesser og holdninger til bio- og genteknologiske spørsmål. Regjeringen ønsker fortsatt at nemnden skal ha profil mot næringsrettet bruk av bio- og genteknologi, samtidig som det tas hensyn til føre var-prinsippet med henblikk på bio- og genteknologisk innovasjon, heter det i en pressemelding fra departementet.
