Den hyppigste sykdommen i barnealderen

Denne boken gir et vidvinklet syn på otitis media. Sykdommen er fortsatt et stort og på mange måter uløst problemkompleks der både virus og bakterier spiller inn. Boken omhandler otitis media slik det ofte presenteres for den enkelte allmennlege og spesialist i øre-nese-hals-sykdommer eller pediatri.

Komplikasjoner til denne typen ørebetennelse har sunket dramatisk, særlig i den vestlige verden, mens frekvensen av otitis media synes å øke. Fortsatt er komplikasjoner ikke helt uvanlige, men behandlingen vil oftest gi et godt resultat. Visse etniske grupper har høy oversykelighet, og det gjelder også for mennesker i deler av verden hvor ernæring, hygiene og medisinsk behandling mangler.

Boken er delt inn i oversiktlige kapitler og er skrevet av et internasjonalt panel – denne gangen ikke like dominert av amerikanere og deres problemstillinger som andre publikasjoner. Dette er utvilsomt en styrke for boken, men gir også grunnlag for en del gjentakelser, nyanseforskjeller og tidvis ulike oppfatninger om samme tema. Meningsforskjeller er ofte bra, men enkelte avsnitt er noe motstrøms den vitenskaplige grunntonen som preger boken.

Den økende skepsis til antibiotikabehandling ved ukomplisert otitis media har langt om lenge slått inn for full tyngde også i det vitenskaplige miljøet i USA, slik det lenge har vært i Europa. Enkelte behandlingsopplegg som foreslås, etterlater imidlertid tvil om viljen til å la folkehelsen få en sjanse, fremfor å behandle enda flere små pasienter med unødvendige doser av antibiotika, er reell.

Det er gledelig at en norsk lege, Kari Kværner, har bidratt med et godt avsnitt om residiverende otitter. Dette er et viktig og sentralt emne, og flere bidragsytere diskuterer disse problemene fra ulike synsvinkler. Den negative betydningen av tidlig debut ved otitis media, før 6 – 12 måneders alder, betones. Barn fra familier med kjent hyppighet av otitis media bør derfor sannsynligvis skjermes mot store barnehager (og røykende foreldre?) det første leveåret. De bør sannsynligvis også få et mer målrettet og aggressivt behandlingsopplegg (ventilasjonsrør, adenotomi og eventuelt antibiotika) og vil meget mulig i fremtiden være målgruppe for vaksinasjon. Dette er også et faglig innspill i debatten om at barnehage for alle ikke alltid er et gode for de yngste barna, infeksjonshyppigheten kan bli for stor. De teraputiske diskusjoner er greie og gir gode retningslinjer for diagnostikk og behandling av ulike otittformer. Det fremkommer tidvis litt få motforstillinger mot enkelte behandlingsopplegg, men dette kan man finne i andre og mer spesialiserte bøker og tidsskrifter.

Kronisk otitt og da særlig kolesteatomotitt hos barn, står på mange vis i en særstilling da denne tilstanden fortsatt er et betydelig problem i hele verden. Tidlig diagnostikk og kirurgi er her viktig.

Da otitis media er en av de vanligste sykdommer som særlig rammer barn, er boken av interesse for de fleste øre-nese-hals-leger og pediatere som ønsker en oppdatering innen dette viktige feltet. Også allmennleger burde ha lett tilgang til en bok som denne, da de kortfattede kapitlene ofte gir gode anvisninger på problemer knyttet til otitis media. Bare en så enkel sak som å utsette kontrollen etter ukomplisert otitis media hos barn til 2 – 3 måneder, ikke allerede etter 2 – 3 uker, vil sannsynligvis redusere unødvendig antibiotika bruk vesentlig. Det tar nemlig tid å bli frisk, men det blir de fleste.

Boken hadde tjent betydelig på at de otoskopiske illustrasjonene hadde vært i farger. Slik det nå er får den et noe ufortjent grått preg.