Cassel, Christine K.
Leipzig, Rosanne M.
Cohen, Harvey Jay
Geriatric medicine
An evidence-based approach. 4. utg. 1318 s. New York: Springer, 2003. Pris USD 105
ISBN 0- 387-95514-3
Dette er en «vegg-til-vegg-bok» med 86 kapitler skrevet av 129 forfattere, nesten utelukkende amerikanere. Den inneholder naturligvis et vell av faktaopplysninger og kan slik sett være godt egnet som oppslagsbok. Likevel kan jeg bare gi en nokså betinget anbefaling til dem som vil skaffe seg et engelskspråklig referanseverk i geriatri. Jeg har i hovedsak to innvendinger:
Den første, og viktigste, er at boken demonstrerer hvordan et i og for seg prisverdig forsett om å være kunnskapsbasert også fort kan bli en fallgruve. Når selv relativt trivielle sannheter skal belegges med en vitenskapelig referanse, har det i dette tilfellet ført til at mer enn 200 av de drøyt 1 300 sidene er fylt med litteraturlister. For noen av kapitlene er litteraturlistene like lange som selve teksten. Etter min mening er dette altfor mye, og leseren får for liten hjelp til å skille de viktige fra de mindre viktige referansene.
Verre er det at forfatterne i så liten grad problematiserer den kunnskapsbaserte ideologien i møte med geriatriske pasienter. Fordi den biologiske, kliniske og sosiale variasjonen øker med alderen, vil det i geriatrien være ekstra mange usikkerhetsmomenter forbundet med det å ekstrapolere fra gjennomsnittsresultatet i en klinisk undersøkelse til den enkelte pasient. Det er dessuten stor fare for at man forsømmer områder der kvantitativ kunnskap etter sin natur er vanskelig å fremskaffe, og for at forskningsbasert kunnskap gis et videre gyldighetsområde enn det er grunnlag for. Boken problematiserer i altfor liten grad slike forhold, og redigeringen kan tyde på at forfatterne i liten grad har vært seg dem bevisst.
Min andre innvending er at boken er så sterkt rettet mot amerikanske forhold at det i betydelig grad går utover relevansen for andre lesere. Omtalen av sentrale kliniske og patofysiologiske forhold kan naturligvis være gyldig, men når både epidemiologi, etikk, eldreomsorg, jus og organisering av helsetjenester for gamle eksemplifiseres og begrunnes ut fra forholdene i USA, blir faktisk en ikke ubetydelig del av boken uinteressant for oss.
For lesere og sykehusavdelinger som skal ha flere internasjonale referanseverk i geriatri, bør nok dette være ett av dem. Men skal man bare ha ett slikt verk, er ikke dette mitt førstevalg.
