Indahl, Aage Jan
Når ryggen krangler
96 s, ill. Rakkestad: Vadisholm forlag, 2003. Pris NOK 198
ISBN 82-7412-060 -4
Denne lille boken henvender seg til alle som sliter med vond rygg, altså en stor del av befolkningen. Forfatteren er frontfigur innen norsk og internasjonal ryggmedisin. Rundt ham har det tidvis blåst friskt, ikke minst i forbindelse med lanseringen av denne boken (1). Den består av sju hoveddeler og omhandler bl.a. anatomi, forklaringsmodeller for ryggsmerter, de viktigste diagnosegruppene – og hva helsevesenet med leger, fysioterapeuter og kiropraktorer kan tilby av behandling og undersøkelser.
Betydningen av den sansemotoriske kontrollen som «planleggeren» i hjernen sørger for, blir levende beskrevet. Forfatterens viktigste budskap leser jeg å være at vi har lite eksakt kunnskap om hvorfor vi får vondt, at det hos de fleste dreier seg om ufarlige tilstander uten alvorlig underliggende sykdom, og at plagene oftest går over av seg selv – med eller uten behandling. Det behandleren kan bidra med, er å utelukke at det finnes alvorlig sykdom og gi trygghetsskapende informasjon som gjør at pasienten skjønner at dette ikke er noe farlig. Det viktigste for pasienten er så raskt som mulig å gjenoppta vanlig aktivitet og være i variert bevegelse, selv om det gjør vondt.
Boken har både sterke og svake sider. På plussiden kan det nevnes at det på en lettlest og pedagogisk fengslende måte formidles flere enkle, kunnskapsbaserte budskap som det er tverrfaglig enighet om (2). Ikke minst er forfatteren flink til å bruke forklarende og folkelige metaforer.
Kontroversene rundt boken synes bl.a. å være knyttet til om manipulasjonsbehandling og fysioterapi med trening/øvelser har dokumentert og betydningsfull effekt – i pressen eksempelvis slått opp som «vend ryggen til behandling» (3). En del av uenigheten bunner sannsynligvis i ulike definisjoner av begrepet behandlingseffekt: Er det å lindre smerter, gi bedre livskvalitet og funksjon eller å sørge for at pasienten kommer tilbake i jobb? Og hvor god er dokumentasjonen på at noe virker eller ikke virker?
Her ligger noen av bokens svake sider, og noen av påstandene stemmer ikke overens med anbefalingene i de norske retningslinjene, f.eks. at en kortvarig kur med kortison kan gi god effekt, og at beste og raskeste behandling er å få strukket ut muskulaturen, eller at «Det er verre med behandling for ufarlige ryggsmerter. Disse behandlingene markedsføres som noe som skal gjøre oss friske, men i virkeligheten er det tale om kortvarig smertestillende behandling hvor effekten kun varer til vi får betalt og kommet oss hjem».
På leserens vegne kan vi spørre: Gjelder det også tverrfaglige behandlingsopplegg for pasienter som har kroniske ryggsmerter og som har dokumentert effekt av å komme tilbake i jobb?
For helsepersonell som overveier å anbefale boken, kanskje som en «pedagogisk perle» (4), er det nødvendig å tydeliggjøre noen av budskapene: Hva som er tro og hva som er viten, og hva som menes med behandlingseffekt. Hvis ikke kan noen pasienters utrygghet kanskje bare erstattes av forvirring. Men les og vurder den selv.
