Harald T. Andersen har tolket ordvalget i presidentens leder i Tidsskriftet nr. 11/2004 (1) dit hen at bare «pasienter som er i behandling har fulle rettigheter etter pasientrettighetsloven, mens rusmisbrukere som venter på behandling, ikke omfattes tilsvarende av lovens bestemmelser». En slik tolking beror på en språklig misforståelse, og jeg kan se at det er mulig å misforstå formuleringen i den retning Arnesen påpeker.
Innledningsvis skriver jeg at «rusreformen som trådte i kraft 1. januar 2004, innebærer at ansvaret for helsetjenester til rusmiddelmisbrukere er overført til spesialisthelsetjenesten, og at lov om pasientrettigheter gjelder når de får behandling for misbruket sitt». Punktum kunne vært satt etter ordet «gjelder» og meningen ville vært entydig. Min hensikt var å påpeke det positive i at forvaltningen av helsetjenester til rusmiddelmisbrukere er overført til spesialisthelsetjenesten, fordi det betyr at disse pasientene nå har de samme rettigheter til helsetjenester som alle andre pasienter og det samme juridiske vernet, hjemlet i lov om pasientrettigheter. Slik var det ikke før 1.1. 2004. Etter Legeforeningens syn vil endringen i lovverket bidra til at forholdene kan legges bedre til rette for å etablere fullverdige tilbud til denne svake pasientgruppen, men det er fortsatt langt frem.
