Vi har i en artikkel i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2004 argumentert for at medikamentell blodtrykksbehandling bør suppleres med acetylsalisylsyre som førstevalgsmedikament hos hypertonikere med moderat økt tilleggsrisiko (1). Statiner bør legges til som et annet alternativ for pasientgrupper med spesielt høy tilleggsrisiko. I samme nummer av Tidsskriftet tar Arne Svilaas og medarbeidere til orde for at statiner skal være standardbehandling for pasienter som tilfredsstiller inklusjonskriteriene i ASCOT-LLA-studien, og at acetylsalisylsyre skal være annetvalgsmedikament (2). Forfatterne kjenner ikke til at tiazider i blodtrykksbehandlingen har effekt på harde endepunkter.
Som sagt – tiazider alene og i kombinasjon med andre medikamenter har effekt på harde endepunkter. Dette er vist både i placebokontrollerte (3, 4) og sammenliknende studier (5). Forfatternes manglende kunnskap om dette er alarmerende, fordi slik kunnskapsløshet fører til unødvendig bruk av begrensede helsetjenesteressurser. Lovverket har bestemmelser som skal beskytte samfunnet mot unødig ressursbruk, jf. helsepersonelloven § 6. En slik bestemmelse er også inntatt i etiske regler for leger. Tiazider og acetylsalisylsyre er de to mest kostnadseffektive tiltak vi har innen medikamentell forebygging av hjerte- og karsykdom (6) og skal selvfølgelig være førstevalg i de aller fleste tilfeller.
ASCOT-LLA-studien begrunner ikke bruk av statiner til alle som tilfredsstiller inklusjonskriteriene. Effekten av slik behandling er liten for pasienter med liten absolutt risiko og totalt fraværende som primærprevensjon hos kvinner som får adekvat blodtrykksbehandling.
