Reinås, Knut T.
Nederlandsk narkotikapolitikk
Øyeblikksbilder fra en annen virkelighet. 192 s, tab. Oslo: Pax Forlag, 2003. Pris NOK 238
ISBN 82-530-2602-1
Knut T. Reinås har over en årrekke, sammen med ulike medarbeidere og med ulike oppdrag besøkt nederlandske narkotikamyndigheter mange ganger. Han har sett mange forskjellige prosjekter og snakket med atskillige folk. Dette har gitt ham en god kjennskap til den nederlandske narkotikavirkeligheten. I denne boken får vi referater og personlige inntrykk fra disse møtene.
Vi møter politikere, aktivister, idealister, jurister, behandlere, politifolk, samfunnsvitere og forskere som belyser situasjonen i Nederland slik den er i dag, hvorfor den er blitt slik, hva man kunne ønsket seg, hva som gikk galt, hva som har gått bra, hvordan den skiller seg fra den i andre europeiske land samt hvilke fremtidsvisjoner som kan trekkes opp.
Det er interessant å lese om en annen virkelighet. Interessant fordi det setter vår virkelighet i perspektiv. Når man slås av dilemmaer og selvmotsigelser i et annet lands politikk, får man innspill til egne dilemmaer på en helt annen og forfriskende måte. Dette blir med andre ord en bok man lett kunne bruke i den hjemlige narkotikadebatt.
Ideen er god og innfallsvinkelen kan gi refleksjoner, men jeg har likevel en del innvendinger mot boken. Den refererende stilen fører til mange gjentakelser. Det blir det et stort volum av, uten at det øker forståelsen. Det blir en utfordring å motivere seg for nok en omgang med nesten like formuleringer. Den 20. gangen 5 grams-nivået til eget bruk og 500 grams-nivået for «coffee-shops» for cannabis nevnes, er det lenge siden det var en unødvendig repetisjon. Dette er bare ett av altfor mange eksempler.
Videre er det for lite diskusjon av det som fremsettes. Det refereres uten å syntetiseres. Bare unntaksvis kommer forfatteren med egne meninger, refleksjoner eller oppsummeringer. Når det skjer mot slutten av boken, blir det nok en oppramsing, uten dypere analyse. Hvorfor forfatteren velger å gjøre det slik, er vanskelig å forstå.
Det hadde vært interessant å få vite noe mer om hva forfatteren mener. Det hadde gitt spenning og mening til mye av det som refereres. Nå kommer det bare litt til syne. På side 150, for eksempel, sier han at en narkotikapolitikk (en som blant annet tillater såkalte «coffee-shops») bare kan være vellykket dersom den fører til mindre omsetning av cannabis. Det spørs om alle dem Reinås har truffet i Nederland, ville være enig i dette. Kanskje mener mange av dem han har intervjuet at rus ikke er så galt. En diskusjon av slike ulike verdivalg ville fylt boken med mer interessant stoff, som ville gitt noe i tillegg til de foreliggende referater.
