Statens legemiddelverk og det svenske Läkemedelsverket har i en årrekke samarbeidet om å arrangere terapiverksteder og utgi terapianbefalinger. Terapianbefalingene skal gi praktiske råd til praktiserende leger og spesialister, basert på tilgjengelig dokumentasjon, klinisk erfaring og meningsutveksling mellom deltakerne. De er ikke anbefalinger basert på det Jon Henrik Laake kaller «rigorøs tilnærming med uttømmende litteratursøk og gradering av evidens i henhold til internasjonale retningslinjer». Under disse forutsetningene har terapianbefalingene fungert etter sin hensikt og blitt verdsatt av brukerne.
Deltakere på terapiverksteder (og andre møter som Legemiddelverket arrangerer) skal oppgi mulige interessekonflikter. Legemiddelverket kontrollerer ikke at opplysningene som gis er riktige eller fullstendige. Vi er enig med Jon Henrik Laake om at åpenhet om mulige interessekonflikter er viktig, og at leseren skal gis mulighet til å vurdere den enkelte deltakers uavhengighet. Leger som er i tvil om hva som er relevant, anbefales derfor heller å gi for mange enn for få opplysninger om sine kontakter med legemiddelindustrien.
Oppmerksomheten rundt interessekonflikter har økt betydelig den senere tiden. Det har også Statens legemiddelverk tatt konsekvensen av. For fremtidige terapiverksteder og ekspertmøter med etterfølgende terapianbefalinger, vil listen over eventuelle interessekonflikter bli offentliggjort sammen med terapianbefalingene.
Laake nevner i sitt brev spesielt terapiverkstedet om sepsis og skriver at «dessverre viser det seg at deltakerne i terapiverkstedet ikke har gitt uttømmende opplysninger om sin befatning med legemiddelindustrien». Vi vil derfor presisere at det som han vurderer som ufullstendige opplysninger, kun gjelder enkelte deltakere og ikke deltakerne på terapiverkstedet generelt. For de fleste deltakerne er egne opplysninger om mulige interessekonfliktene i samsvar med det Jon Henrik Laake kom frem til ved å søke i Pubmed-databasen.
