Edvard Munch. Det syke barn. 1896. Litografi Munch-museet. Kunstverk © Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2004. Foto © Munch-museet (Andersen/de Jong)
Munchs kunst formidler hele spekteret av menneskelige følelser. Han har gitt oss enestående bidrag til forståelse av menneskesinnet. Sjenerøst har han latt oss ta del i sine livserfaringer.
Søsterens dødsøyeblikk malte han igjen og igjen. Han rispet i fargelagene med kniv og spatel for å finne uttrykk for sine såre følelser knyttet til tapet av Sophie. Opprinnelig hadde han latt tynn maling renne i et nett fine striper over lerretet, som om han så motivet gjennom rennende tårer og vibrerende øyevipper (1). Arbeidet med bildet frembrakte minner om morens dødsleie og Munchs egen dødsangst. Det bleke barneansiktet mot puten gir også betrakteren en intens følelse av dødens nærvær.
Motivet er gjengitt i fem malerier. Det finnes også en rekke grafiske blader bygd over samme motiv som litografien på forsiden.
Edvard Munch er en av svært få nordmenn som har funnet en plass i den internasjonale kunstens elitedivisjon. Verden opplever et smertefullt tap ved at to av hans hovedverker nå er borte. Vi får håpe at maleriene kommer tilbake uten for store sår.
