Legen og feilgrepet

Boken henvender seg til den vanlige leser, og tar for seg tanke- og følelseslivet til en lege som har gjort en feil som fikk katastrofale følger. Dette kommer frem i skildringen av en rekke terapitimer hos hennes psykolog. Samtidig blir vi kjent med hvordan psykoterapeutens eget liv kan gjøre behandlingen vanskelig. Det er en fortelling fra virkeligheten.

På slutten av en lang og slitsom nattevakt overser den unge, dyktige og empatiske fødselslegen Amelia Shapiro faretruende forandringer i registrering av fosterets hjerteaktivitet. Barnet blir hjerneskadet, og en rettssak er på vei. Hun har mistet sin faglige selvtillit og er ute av arbeid. Forfatteren er hennes psykolog. Han og hans kone er midt i en vanskelig prosess med assistert befruktning. Fordi han tenker seg at det kunne vært hans eget barn, må han bekjempe bitterhet og motvilje. Dette gjør interaksjonen vanskeligere, og han unngår så vidt sin egen faglige katastrofe.

Vi følger pasient og terapeut mens behandlingen pågår. Vi blir kjent med dem gjennom en rekke tilbakeblikk på dramatiske opplevelser de har hatt innenfor og utenfor faglig sammmenheng. Amelias fortvilte sorg over det skadede barnet og angsten for å begå et nytt feilgrep er beskrevet slik at alle kan forstå. Det samme gjelder for psykologens problemer med å være profesjonell.

Dette er en velskrevet og engasjerende bok. Den gir et godt innblikk i vanskelige situasjoner og valg arbeidet som lege medfører. Ikke bare fødselsleger vil kjenne igjen smerten ved å innse feilgrep når konsekvensene er så forferdelige. Amelia er en av mange som ikke kan tilgi seg selv. Forfatterens budskap er at leger må være åpne om sine feilgrep om de vil ha en sunn sjel. Men da burde vel i alle fall terapeuten kunne tilgi? Når han lenge ikke gjør det, men kategoriserer Amelia som en «slik» lege, illustrerer det hvorfor innrømmelsen er så farlig. Boken er så absolutt et godt utgangspunkt for viktig refleksjon og debatt.