Gaut Gadeholt påpeker at absorpsjonen av vitamin K er bedre ved inntak sammen med fett enn det som fremkommer i sammendraget av vår artikkel, men hans angitte referanser har ikke originaldata om dette (1, 2). Noen data tyder på at vitamin K spist sammen med fett har høyere biotilgjengelighet enn ellers (3), mens andre viser at det ikke er noen forskjell (4). Mennesket spiser ikke ren vitamin K, vi har et blandet kosthold som også inneholder fett. Man bør derfor være forsiktig med bastante uttalelser om hva fettinntaket skal være for å få et optimalt vitamin K-opptak.
Gadeholt påstår at vi slutter oss til amerikanske anbefalinger om daglig inntak av 0,5 – 1 µg vitamin K per kilo kroppsvekt. Dette er dagens anbefaling i Norge, mens den amerikanske anbefalingen er 90 µg/dag for kvinner og 120 µg/dag for menn. Både norske og amerikanske anbefalinger ligger med andre ord betydelig høyere enn det faktiske inntak i norsk kosthold i dag.
I artiklene Gadeholt refererer til angis den biologiske halveringstid som omtalt i vår artikkel (1 – 2 døgn). Påstandene om at det skal mye lavere vitamin K-dose til ved inntak av fete matvarer enn grønnsaker, savner god dokumentasjon.
Gadeholts påstand om villscreening faller på sin egen urimelighet. Det kan være aktuelt å måle vitamin K-nivået i løpet av uker for å kontrollere om ekstra tilførsel har ført til bedret status, men dette er selvsagt avhengig av hvordan kliniske og andre forhold fortoner seg. Anamnese er selvfølgelig viktig, men de fleste leger i Norge er ikke klar over at vitamin K-nivået i plasma kan måles. Påstanden om at plasmanivået av vitamin K representerer de siste ukers inntak er riktig, men fremdeles relevant, fordi de fleste mennesker har relativt stabile matvaner.
Gadeholts påstand om at norske kostholdseksperter råder befolkningen til et mangelfullt kosthold, vitner om uvilje eller liten evne til å få med seg anbefalingene. De offisielle norske/nordiske næringsstoffanbefalinger er relativt like de fleste europeiske og de amerikanske (med noen få unntak).
Allmennpraktikere bør selvfølgelig utrede både malabsorpsjon og dårlig kosthold ved mistanke. Det er unødvendig at slik utredning skal foretas av spesialister.
