I Tidsskriftet nr.12/2004 påpeker Christian Drevon og medarbeidere at mangel på vitamin K kan ha uheldige effekter utover effekten på blødningstid (1). De slutter seg til amerikanske anbefalinger om daglig inntak av 0,5 – 1 µg vitamin K₁ (fyllokinon) per kilo legemsvekt og anbefaler grønne grønnsaker med høyt innhold av fyllokinon til personer med vitamin K-mangel, for eksempel ved «dårlig kosthold».
Det nominelle fyllokinoninnholdet i grønnsaker, slik det er anført i kosttabellene, er ikke lik mengden som frigjøres under fysiologiske forhold. Etter fordøyelsen er fyllokinonutbyttet fra grønnsaker langt lavere, men det bedres betraktelig ved tilsetning av fett. Drevon og medarbeidere beskriver dette, men når de skal konkludere, blir betydningen av fett borte. Dessuten tyder lite påaktede studier på at utvasking av fyllokinon fra vevene snarere skjer over uker enn over dager (2, 3). Disse forhold innebærer at dagsdosen som skal til for å opprettholde en akseptabel K-vitaminstatus, er langt lavere enn anbefalingene tilsier. En tidel kan være nok hvis vitamin K inntas i form av en fet matvare, mens behovet kan være vanskelig å dekke ved fettfrie grønnsaker alene.
Drevon hevder at «det er indisert å gjøre måling av vitamin K ved mistanke om dårlig ernæringsstatus, som ved malabsorpsjon eller mangelfullt kosthold. Vitamin K-måling bør også vurderes i forbindelse med mistanke om osteoporose» (1). Stort nærmere en oppfordring til villscreening i allmennpraksis kan man knapt komme. Mener Drevon og medarbeidere at man skal måle ukentlig eller kanskje enda oftere? Vitamin K-mangel kan bli blant de største forretningsområdene for norske private laboratorier, blant annet Drevons.
Det finnes alternativer til å måle fyllokinon i allmennpraksis. Mistanke om mangelfullt kosthold kan utredes ved anamnese. I denne sammenheng kan et mangelfullt kosthold være et kosthold med for lavt fettinnhold. Men lavt fettinntak er jo nettopp hva norske kostholdseksperter, med Drevon i spissen, synes å anbefale. Malabsorpsjonsutredning foregår i hovedsak i sykehus, der legen kan forordne peroralt eller parenteralt vitamin K-tilskudd for folketrygdens regning. Ved osteoporose er måling av vitamin K meningsløst, for nivået av vitamin K representerer de siste ukers inntak og opptak og ikke nivået under den årelange demineraliseringen av skjelettet.
Vitamin K-målinger i plasma eller serum kan være nyttig på gjennomtenkt indikasjon ved oppfølging av selekterte pasienter i sykehus, men det kan ikke forsvares for screeningsformål i allmennpraksis.
