Det burde ikke forundre rådet at vi i vår kronikk setter søkelys på Kants etikk. Rådet gjorde det samme (uten å nevne filosofens navn) og lot mål-middel-formuleringen være hovedsaken. Vi tok derfor dette som utgangspunkt. I 2002 skrev man dessuten: «Rådet vil presisere at det kun har vurdert medisinsk-etiske sider av saken» (1). Men nå hevder Reidun Førde tvert imot at «noen viktige empiriske fakta … var avgjørende for rådets standpunkt». Rådet innrømmer dermed at dets standpunkt likevel ikke er basert på en ren medisinsk-etisk vurdering.
Vi mener altså å kunne påvise, med samme etiske utgangspunkt som rådets, at elektiv ventilasjon er fullt ut etisk forsvarlig. Dette er en forutsetning for vurdering av pasienter for donasjon. Hvorvidt det er praktisk og medisinsk-strategisk forsvarlig, er en helt annen sak. Dersom vi brukte donorpoolen der elektiv ventilasjon er aktuelt, ville vi på kort sikt oppnådd flere organer samt at noen pasienter overlevde til et vegetativt liv. På lengre sikt tror vi, som rådet, at sistnevnte forhold ville ført til negative oppslag i mediene og tillitskrise i befolkningen og dermed til en nedgang i tilgangen på organer totalt sett. Vi anbefaler derfor ikke elektiv ventilasjon under normale omstendigheter, og vi er således helt på linje med rådet ut fra en empirisk synsvinkel, men altså ikke ut fra en etisk.
