Vi anbefaler de fleste pasienter lavdosert tiazid i kombinasjon i blodtrykksbehandling, fordi effekten av andre blodtrykksmedikamenter, særlig ACE-hemmere og AII-antagonister, potenseres (1), bivirkninger reduseres og kostnadene per mm Hg-reduksjon halveres.
Metaanalyser av studier med kombinasjonsbehandling av unge og gamle, friske og syke viser at antall hjerteinfarkt reduseres med opptil 20 % i forhold til placebo. Hva er da problemet med tiazider? Problemet er at Helsedepartementet fra 1.3. 2004 for å tilfredsstille provenykravet innførte tvungen forskrivning av tiazid som førstevalg i behandlingen av «ukomplisert hypertensjon». For at tiazid i monoterapi skal virke blodtrykkssenkende i nevneverdig grad, må man gi minst 25 mg daglig, dvs. en dosering der de metabolske bivirkningene er tydelige (2). Dette er et begrenset problem hos eldre pasienter med isolert systolisk hypertensjon (3), men et betydelig problem hos det store antall middelaldrende pasienter med mild til moderat hypertensjon. Oslo-undersøkelsen viste at tiazidbasert behandling økte dødeligheten av hjerteinfarkt, mens totaldødeligheten var lik i de to gruppene (4). Store studier i utlandet viser ikke bedre resultater. Den store MRC-studien i Storbritannia viste at tiazid økte risikoen for koronare hendelser av forskjellige kategorier (5), i tråd med Oslo-undersøkelsen.
Hvis man appliserer en journalistisk fremstilling og ekstrapolerer fra den norske befolkningen, vil den foreslåtte behandlingen med tiazid i monoterapi øke dødeligheten av koronarsykdom, eller, hvis det brukes for små doser, unødvendig forsinke effektiv behandling. Begge deler kan unngås ved å bruke små doser tiazid riktig, dvs. la det inngå i kombinasjonsbehandling slik at de metabolske bivirkningene nøytraliseres (1). Helsedepartementet har fortsatt til gode å vise til én eneste studie som viser at tiazid forebygger hjerteinfarkt i den pasientkategori deres vedtak skal gjelde for. § 9 i etiske regler for leger sier at «en lege må ikke la seg presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig ukorrekte». Rikstrygdeverket sørger for en militant oppfølging av tiazidvedtaket, og mange norske leger er nå presset til å forskrive en medisin til sine pasienter som de selv ikke ville tatt.
