Det er nok fortsatt en liten uenighet mellom Jens-Gustav Iversen og oss. Vi vil presisere at med individuell og omhyggelig risikovurdering, hvor både tradisjonelle faktorer, inklusive måling av blodtrykk og kolesterolnivå (også hos Iversen), og «nyere» faktorer inkluderes, kan man komme langt i den ofte vanskelige vurderingen om lipidsenkende medisin skal tas i bruk. Som vanlig vil det ved medikamentell intervensjon bli en avveining mellom forventet klinisk effekt og risiko for bivirkninger (i ASCOT-studien på placebonivå med atorvastatin 10 mg daglig) (1) som kan redusere behandlingsgevinsten. Dette er klinikerens daglige utfordring. Vi gir råd, og pasienten avgjør. Også for tiazider, som myndighetene har pålagt oss å starte blodtrykksbehandling med, «enkelt og trygt», finner vi ramset opp en lang rekke bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler (2).
Selv om vi kanskje av noen oppfattes som ivrige medisinforskrivere, er vi blant de fremste tilhengere av sunn livsstil, inkludert et hjertevennlig kosthold, gjerne representert ved «middelhavskostholdet». Vi har arbeidet mye med å dokumentere dette i vitenskapelig sammenheng (3). Vi støtter derfor god og oppfinnsom markedsføring av riktig livsstil. Som vi tidligere har anført kan sunn livsstil faktisk konkurrere med de beste resultater av medikamentell behandling (4, 5). Vår reservasjon på dette punkt ligger i det faktum at selv med iherdig innsats fra legen vil mange pasienter enten trenge tid til å endre livsstil eller ikke lykkes i den grad at medikamentell behandling blir unødvendig. Hvis de ikke lykkes, er det vårt ansvar å tilby behandling i samsvar med den dokumentasjon som til enhver tid foreligger. Da må man ofte gripe til reseptblokken for å forebygge hjerte- og karsykdommer, som omtrent halvparten av befolkningen dør av, mange for tidlig.
