Psykobiologiske effekter av meditasjon

Årsaker til og virkninger av stress er undersøkt i mange studier. Hvordan man kan redusere stress er langt dårligere kartlagt. En modell for å studere stressreduksjon er å se på effekter av meditasjon. Denne doktoravhandlingen, som består av sju arbeider, omhandler effekter av ACEM-meditasjon, den hyppigst anvendte meditasjonsteknikken i Norden. I en studie ble ACEM-meditasjon sammenliknet med autogen trening. Effekter av meditasjon på avspenning, stressreaktivitet og evnen til å ta seg inn etter fysisk anstrengelse, ble studert. Studiedeltakerne var gjennomsnittlig 40 år (18 – 60 år) gamle.

Eliteskyttere som praktiserte meditasjon skjøt bedre i konkurranser, men ikke på testskyting. Lav til moderat selvopplevd spenning var assosiert med god skyteprestasjon. Variabelen «spenning» forklarte 18 % av variasjonen i prestasjonen. Meditasjon dempet belastningen av hardt fysisk arbeid på CD8-positive T-celler, dessuten reduserte den produksjonen av laktat i blod etter submaksimal belastning. Meditasjon påvirket ikke vanlige blod- og immunparametere målt to timer etter halvmaraton, når meditasjonsgruppen mediterte den siste av den to timer lange observasjonsperioden. Studier av lang sammenhengende meditasjon (tre timer) og av meditasjon praktisert over tid viste også fysiologiske tegn på økt avspenning. Hjertefrekvensen falt gradvis i de første to av tre timers meditasjon. Variasjonen i hjertefrekvens ble redusert hos dem som mediterte sammenliknet med ikke-mediterende. Verken tre timers meditasjon eller en times hvile påvirket blodtrykket hos forsøkspersonene som allerede hadde normalt blodtrykk. Mediterende som hadde praktisert meditasjon over lang tid, hadde redusert antall lymfocytter i blod sammenliknet med ikke-mediterende. Nivået på nevrohormonet, melatonin, var høyere hos mediterende enn hos ikke-mediterende. Melatoninnivået falt i løpet av tre timers meditasjon. Konsentrasjonen av signalstoffet serotonin ble like mye redusert etter en times meditasjon som etter en times hvile.

Forbedringen av skyteprestasjonen og redusert immun- og laktatrespons på fysisk belastning kan indikere at meditasjon reduserer stressreaktivitet og bedrer arbeidsøkonomien. Reduksjonen i hjertefrekvens tyder på at meditasjon virker avspennende og at avspenningsinduksjonen øker ved lang meditasjon. Redusert variasjon i hjertefrekvens peker på at meditasjon påvirker det autonome nervesystemet. Melatonin kan være involvert i avspenningsprosesser. Studien forklarer ikke at melatoninnivået faller i løpet av tre timers morgenmeditasjon. Serotonin kan være en markør for generell avspenning og ikke meditasjonsspesifikk avspenning. Meditasjon påvirket ikke evnen til å ta seg inn innen to timer etter fysisk anstrengelse.