Stern, Daniel N.
The present moment in psychotherapy and everyday life
283 s. New York, N.Y.: Norton, 2004. Pris USD 30
ISBN 0-393-70429-7
Psykiateren, psykoanalytikeren og spedbarnsforskeren Daniel Stern er internasjonalt kjent for sine mikroanalytiske studier av tidlig foreldre-barn-interaksjon beskrevet i The interpersonal world of the infant. I denne nye boken setter han det mikroanalytiske søkelyset på de ultrakorte møter (present moments) (1 – 10 sekunder) som kan opptre i samspillet mellom mennesker, og som vi sjelden reflekterer over og nesten aldri har gjort systematiske studier av. Stern viser at disse møter har en begynnelse og en slutt, et plott og roller, at fortiden spiller inn, men også kan bli påvirket av møtet, liksom fremtiden. I disse korte møtene kan avgjørende forandringer skje i relasjonen mellom to personer, og dermed også av personenes selv. Stern går detaljert gjennom møtenes natur, struktur og varighet. Han reflekterer over våre kunnskaper om intersubjektivitet og selvet, om implisitt kunnskap og om det bevisste versus det ubevisste eller det dynamisk ubevisste (fortrengte), om hva som skjer når to mennesker deler en opplevelse i noen korte sekunder.
Teoriene spenner fra fenomenologisk filosofi til spedbarnsforskning. Forfatteren diskuterer også de korte møtenes betydning i psykoterapi, og trekker visse kliniske konsekvenser. Først og fremst understreker han viktigheten av å være med pasienten i opplevelsen av de ultrakorte møtene og advarer mot å skape distanse til dem gjennom å verbalisere dem.
Et interessant ubesvart spørsmål fra klinisk arbeid blir tatt opp til en relativt grundig, kanskje vel grundig, drøfting. Jeg fikk litt følelsen av at dette var et eksempel på at man i stedet for å skrive en tung faglig artikkel (eller to), blåser det hele opp til en bok. Samlet sett inneholder den imidlertid relativt mye både av (interessante) spekulasjoner og empiri. En del av resonnementene er ganske innfløkte, men det gis hele tiden gode, korte oppsummeringer.
De som er interessert i klinisk kommunikasjon, eller driver psykoterapiforskning, vil nok finne boken interessant og stimulerende. For klinikere generelt tror jeg det er litt for mye ord, og litt for lite relevans for praksis. Men man kjenner igjen en del av de beskrevne eksemplene. Min opplevelse av de ultrakorte møtene med andre mennesker blir ikke helt den samme etter lesingen.
