Menopause uten østrogentilskudd?

Dette er en bok om alternativ behandling av klimakterielle plager, og spenner vidt fra kirurgi til livsstilsendringer som alternativer til østrogenbehandling. Boken er delt opp i tre deler, som igjen er delt opp i kapitler. Første del omhandler farmakologisk og kirurgisk intervensjon. Den andre delen er viet alternativ og komplementær behandling, og siste del omhandler livsstil. Boken er relativt kortfattet, kapitlene oversiktlige og består av en innledning, en beskrivelse av behandlingsregime og en konklusjon. Boken inneholder også enkle illustrasjoner, tabeller og kurver som understøtter teksten. Hvert kapittel avsluttes med en litteraturliste.

Den første delen starter med et interessant kapittel om statiner, dvs. statiners virkningsmekanisme, deres direkte vaskulære effekt, påvirkning på lipidstoffskiftet og beskyttende effekt mot aterosklerose. In vitro-studier har vist at statiner kan forhindre vekst av brystkreftceller, og nyere funn indikerer at statiner spiller en rolle i å forhindre og behandle osteoporose og demens. Rasjonalet bak bruk av statiner som alternativ, eller snarere i kombinasjon med hormonsubstitusjonsbehandling (hormone replacement therapy; HRT) er basert på resultater fra HERS-studien, der noen kvinner ble behandlet med statiner i kombinasjon med østrogen. Det synes som om statiner og østrogen har additiv effekt på endotelet. Kombinasjonen statiner/østrogen synes å øke effekten på LDL-kolesterol, mens østrogen har større effekt på HDL-kolesterol. Videre beskrives viktigheten i å forhindre og behandle osteoporose. Velkjente preparater som kalsium, vitamin D, bifosfonater, calcitonin, selektive østrogenreseptormodulatorer (selective estrogen receptor modulators; SERM) omtales. Patofysiologi ved hetetokter og bruk av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) i behandlingen av hetetokter er nevnt i et lite avsnitt, på tross av gode resultater med bruk av venlafaxin (60 % reduksjon av hetetokter). Til behandling av slapphet (fatigue) og nedsatt libido er testosteron (og dehydroepiandrosteron; DHEA) et interessant alternativ, og viser gode resultater hos et utvalg kvinner, men alltid i kombinasjon med østrogen. Når det dreier seg om urininkontinens, som er et vanlig problem hos postmenopausale kvinner, er dette beskrevet i et eget kapittel, der konservativ og/eller kirurgisk behandling er gjennomgått.

I delen som omhandler alternativ og komplementær terapi, står det at effekten av urtemedisin på klimakterielle symptomer stort sett er lik placebo. Fytoøstrogener er viet et helt kapittel, men de fleste resultater gjelder dyrestudier, og ingen resultater fra kliniske studier nevnes. Det er få randomiserte placebokontrollerte studier her som ved annen alternativ behandling, men flere er underveis. Data fra observasjonsstudier og kasuistikker viser god effekt på blant annet hetetokter.

Dehydroepiandrosteron er plassert i samme kategori som alternativ behandling. Årsaken synes å være at dette midlet selges i helsekostforretninger verden over (men ikke i Norge) og ikke er underlagt samme restriksjoner som hormonbehandling. Dehydroepiandrosteron er et svakt androgen. Mengden reduseres med alder, og omkring menopausen er nivået redusert med ca. 50 %. Denne reduksjonen er tenkt å kunne ha effekt på velvære og libido. Hos pasienter med kroniske sykdommer, som diabetes, revmatoid artritt og hjerte- og karsykdommer, er nivået av dehydroepiandrosteron signifikant lavere enn hos friske personer. Tilskudd med dehydroepiandrosteron er tenkt å redusere risikoen for kroniske sykdommer. På tross av at mange in vitro-studier viser at dehydroepiandrosteron har effekt på humane celler, mangler det også her gode langtids placebokontrollerte, kliniske studier som viser effekten på klimakterielle plager.

Til slutt i denne delen beskrives transdermal progesteronkrem i behandlingen av hetetokter. En klinisk studie viser god effekt på hetetokter, men ingen effekt på andre klimakterielle symptomer. Den siste delen av boken omhandler livsstil, der diett, antioksidanter, isoflavoner (soyaprodukter) og mosjon er behandlet i flere kapitler. Endringer i sosiale strukturer, nye familier og seksualitet er beskrevet i et eget kapittel. Siste kapittel omhandler stress og mestring, der det beskrives kort hvorledes synet på overgangsalder er forskjellig avhengig av hvilket land og kultur man befinner seg. Det er således vist at kulturelle forskjeller i land som ikke er fjernt fra oss, innvirker på opplevelsen og mestring av problemer som oppstår i overgangsalderen.

På bakgrunn av seneste års resultater fra kliniske studier om hormonell substitusjonsbehandling i overgangsalder og de massive negative medieoppslag om risikoen ved bruk av slik behandling, er bøker om alternativ behandling både kjærkomment og viktig. Denne boken er kortfattet, og noen kapitler nokså overflatiske, men den gir likevel en grei oversikt over de fleste alternative metoder.

I flere kapitler er den omtalte behandlingen (statiner, testosteron, dehydroepiandrosteron) kombinert med hormonsubstitusjonsbehandling, og konklusjonen er at behandlingen øker effekten på klimakterielle symptomer. Dette er velkjent for en gynekolog, men tittelen på boken er jo hvordan takle menopause uten østrogen. Boken kan være grei for allmennpraktikere og gynekologer som stadig får spørsmål fra pasienter og som trenger en oversikt over alternative metoder ved klimakterielle symptomer. Mye av stoffet vil allerede være godt kjent av lesere med interesse for klimakterielle symptomer. Etter å ha lest boken synes konklusjonen å være at ved alvorlige klimakterielle symptomer er østrogen det eneste som virkelig hjelper, og det var kanskje ikke forfatternes mening?