Eknes, Jarle
Tvangslidelse – forståelse, diagnostisering og behandling
306 s, tab. Oslo: Universitetsforlaget, 2004. Pris NOK 379
ISBN 82-15-00540-3
I løpet av få måneder har undertegnede fått to bøker om tvang skrevet av norske forfattere til anmeldelse i Tidsskriftet. Betyr det at interessen for tvangslidelser er økende og i så fall hvorfor? Svaret kan være at tvangslidelser har vært et forsømt område i det psykiatriske fagfeltet, men med nyere forskning er behandlingsmulighetene blitt bedre noe som kan ha ført til økt interesse for denne pasientgruppen.
Forfatteren av den foreliggende boken er psykolog. Han har gjort et grundig arbeid og satt seg inn i den oppdaterte litteraturen på området. Av de seks kapitlene handler to om symptomatologi, ett om diagnostikk og tre om behandling, det siste viet spesielt til pasienter med utviklingshemning der tvang er en del av symptombildet.
Boken er grundig, til dels omstendelig når det gjelder diagnostikk, også instruktiv omkring behandling, men svakere på forståelse av tvangslidelse som psykisk fenomen. Genetiske og biologiske årsakssammenhenger er anført, mens psykologiske teorier er omtalt i hovedsak på en halv side. Forfatteren har således gitt et viktig deskriptivt bidrag om tvangslidelser med spesiell utdypning av fenomenet i sammenheng med utviklingshemning, men i mindre grad teoretisk forankret. Freud er nevnt innledningsvis i kun få setninger.
Lenger ut i boken konkluderer forfatteren med at Freud var på villspor og siterer hans egen oppfatning av sin teori om tvang og behandling av disses lidelser som mangelfull. Videre er den omdiskuterte nevrokirurgi som behandlingsform kun overfladisk omtalt (sammen med helsekost under kapitlet om medikamentell behandling). Både psykologiens og nevrokirurgiens relasjon til tvangslidelser er viktig og kunne derfor vært viet mer omtale, ikke minst fordi forfatteren bidrar med interessante historiske tilbakeblikk.
Målgruppen er ifølge forfatteren klinikere og studenter innen flere fagområder. Grundigheten og detaljrikdommen i diagnostikk og differensialdiagnostikk vil nok appellere mest til dem som er helt spesielt interessert i denne siden av tilstanden. For øvrig kan boken egne seg som litteratur ved internundervisning, kanskje spesielt for dem som arbeider med utviklingshemmede pasienter.
Layouten er tiltalende, men redigeringen kunne vært strammere. Det er et godt pedagogisk poeng med kliniske vignetter og hyppig bruk av temabokser, men det er dels manglende samsvar og dels en viss tendens til overlapping mellom tekst og temabokser i en grad som går utover oppsummeringshensikten.
Til tross for disse forhold er boken et viktig bidrag til økt interesse og behandlingsoptimisme overfor en pasientgruppe som tidligere har levd i «skyggen av» angst og depresjonstilstander. En spesiell honnør skal forfatteren ha for at han løfter de psykisk utviklingshemmede, som en enda mer forsømt gruppe, frem i lyset.