Ulike kunnskapstradisjoner

To erfarne forskere og formidlere har satt hverandre stevne i denne gode boken. Per Nortvedt er sykepleier, dr.polit. og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk i Oslo, Harald Grimen er filosof, professor ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og seniorforsker ved Seksjon for medisinsk antropologi ved Universitetet i Oslo. Boken er ment å fylle et behov for innføring i filosofi og vitenskapsteori for studenter og forskere innen helsefag.

Tittelen er dekkende i den forstand at forfatterne tar utgangspunkt i at utøverne i helsefag bygger sitt arbeid på ulike kunnskapstradisjoner. Det gjennomsyrer boken at disse tradisjonene utfyller hverandre mer enn de er uforenlige. Jeg oppfatter det som et originalt og fruktbart grep å ta utgangspunkt i begrepene sensibilitet og refleksjon – disse er følgesvenner gjennom det meste av boken. For øvrig er disposisjonen ganske tradisjonell – gjennom helsefagenes idéhistorie, relasjonen mellom kunnskap og etikk, og svært spennende kapitler om menneskesyn, tillit, sårbarhet og makt bringes vi til viktige spørsmål i dagens debatt og avslutningsvis til fremtiden. Forfatterne drøfter holisme versus reduksjonisme og forholdet mellom realisme og sosial konstruktivisme, uten å vike unna forholdsvis krass kritikk av noe av den vitenskapsteoretiske tilnærming som har karakterisert særlig sykepleieforskning i nyere tid.

Det er bare to svakheter ved fremstillingen i mine øyne. Den ene er at man har siktet så spesifikt på helsefagene uten å inkludere medisin. Leger og medisinstudenter burde avgjort ha glede av denne boken. Den andre er en viss pratsomhet og noen (men ikke irriterende mange) gjentakelser, bl.a. også når det gjelder bruk av eksempler. Men ellers sitter jeg igjen med en god oppsummering av utfordringene og vanskelighetene med å stå i krysspunktet mellom naturvitenskap og humaniora.