Ragnhild Ørstavik omtaler i Tidsskriftet nr. 23/2004 (1) en metaanalyse av 14 studier vedrørende eventuell kreftbeskyttende effekt av selen, β-karoten, samt vitaminene A, C og E (2). Det uttales at det ser ut til at antioksidanttilskudd ikke reduserer risikoen for kreft eller for hjerte- og karsykdom.
To av de 14 studiene berører vitamin C (3, 4). I HPS-studien var doseringen av vitamin C 250 mg x 1 per dag. Konklusjonen i studien må avvises, fordi kliniske studier der dosen er mindre enn 2 – 3 g per dag gir variable resultater. Samme konklusjon følger av halveringstiden for vitamin C i blod, som er ca. 30 minutter. Konsekvensen for kliniske prøver med kun en enkelt dagsdose er at effekten undervurderes (5). På samme måte som de tre viktigste faktorene ved et huskjøp er: beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, så er de tre viktigste faktorene for den sykdomsbekjempende effekt av vitamin C: dose, dose og dose.
I studien til Correa og medarbeidere (4) er doseringen 1 g x 2 daglig i seks år. Studiens konklusjon er: «In the very high-risk population studied, effective anti-Helicobacter pylori treatment and dietary supplementation with antioxidant micronutrients may interfere with the precancerous process, mostly by increasing the rate of regression of cancer precursor lesions, and may be an effective strategy to prevent gastric carcinoma.» Sammenliknet med dem som fikk placebo, var det for dem som bare fikk vitamin C, ca. tre ganger større sannsynlighet for histologisk regresjon (p < 0,05).
Konklusjonen er at vitamin C ikke kan avvises i kampen mot kreft.
