Psykiatrisk epidemiologi, depresjon, rusmiddelbruk og psykiske lidelser, angst og kognitiv terapi var blant temaene som ble tatt opp på Finnmark legeforenings julekurs i november i fjor.
Det var 30 deltakere på julekurset i Hammerfest. Foto Egil Johannesen
– I perioden 1987 – 96 viser undersøkelser at det var mindre depresjon og søvnproblemer i Finnmark enn ellers i landet, sa Tordis Sørensen Høifødt, psykiater ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), da hun foreleste om psykiatrisk epidemiologi i Finnmark. – Dette er et interessant funn i en tid da den rådende oppfatning er at andre opplever det annerledes, sa hun. Materielt sett tror hun det er blitt bedre i Distrikts-Norge i dette tidsrommet, men opplevelsen av trygghet ved å bo i distrikts-Norge er ikke nødvendigvis blitt sterkere.
Tom Andersens undersøkelse fra Kautokeino på 60-tallet viste forekomst av kortvarige psykoser hos middelaldrende menn. En interessant observasjon, da dette er noe man sjelden ser. Hal Sexton, psykiater i Kirkenes og forsker, sa at dette var et funn man også kunne se i Alaska, men der beskrevet som arctic hysteria.
Spennende pedagogikk
Sverre Lundevall, allmennpraktiker og koordinator i seksjon for medisinsk pedagogikk i Legeforeningen, fortalte at kurset var lagt opp med høy aktivitet fra deltakerne. Kasuistikker ble presentert i plenum, og både spesialister og allmennpraktikere reflekterte over de problemstillinger som ble reist. Under temaet angst ble det reist flere spørsmål. Hvor langt skal allmennleger gå i å spesifisere angstdiagnoser? Hvordan skal allmennleger få tak i de bakenforliggende årsakene? Hva med grenseoppgang til andre sykdommer?
– De fleste pasienter med angst eller depresjonssykdommer behandles av allmennpraktikere gjennom støttesamtaler. Jeg mener det er riktigere å kalle dette for psykoterapi, sa Lundevall.
