Preben Aavitsland beskriver i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr. 2/2005 en «overgang fra håndvask til hånddesinfeksjon» i helsetjenesten, og at dette er «rene revolusjonen» (1).
Alkoholer har vært i bruk som hånddesinfiserende midler i mange år i tallrike studier og kampanjer, også i Norge, blant annet i Østfold. Internasjonale studier og veiledere har gjentatte ganger satt søkelys på problemet (2, 3). Det er derfor ikke nytt eller «revolusjonerende», men positivt at det blir en landsdekkende kampanje i 2005 og en nasjonal veileder (4) i tråd med veilederen fra Centers for Disease Control and Prevention fra 2002 (3).
Det er imidlertid misforstått med en «overgang fra håndvask til hånddesinfeksjon», slik Aavitsland skriver (1). Det er en fornuftig bruk av begge deler, både i vanlig pasientbehandling og ved kirurgi, som anbefales (2, 3, 5, 6). Dersom man er forurenset på hendene, skal ikke dette smøres utover med hånddesinfeksjonsmiddel. Da skal man vaske hendene grundig med såpe og vann. Ved kontakt med biologisk materiale som blod, vev, puss og liknende skal man bruke hansker. Håndhygienen før og etter bruk av disse må være god, for hansker har som regel hull. Ved store mengder bakterier på hendene er ikke alkoholer effektive nok, selv om det skjer en kraftig reduksjon av mikrobene (5). Derfor bør man ha et edruelig forhold også til sprit som desinfeksjonsmiddel. Det samme bør man ha når det gjelder pasienten.
Aavitsland skriver at man kan sette «spritdispenser» på pasientens nattbord (1), noe som også står i Folkehelseinstituttets veileder (4). Nattbordet er pasientens «eiendom»; her står også medisiner, frukt, godteri og vannglass. Med en 70 % spritflaske på nattbordet i tillegg kan det i beste fall bli en gratis rus for pasienten, og i verste fall ødeleggelse av slimhinner, intoksikasjon og letal utgang. Derfor: Slutt opp om håndhygienekampanjen på fornuftig vis. Det er et godt tiltak, men sett ikke spritflasken på pasientens nattbord!
