Tidsskriftet har nylig publisert to artikler der databasen DRUID (Drug Information Database) har vært brukt for å studere mulige legemiddelinteraksjoner (1, 2). Som faglig ansvarlig for denne databasen (3) vil jeg knytte noen kommentarer til artiklene.
Selv om de fleste interaksjoner ikke er dramatiske, kan mange legemiddelkombinasjoner resultere i mangelfull effekt, bivirkninger eller toksiske effekter, i verste fall med dødelig utgang. DRUID er utviklet for å tilby en fritt tilgjengelig interaksjonsdatabase som kan integreres i andre datasystemer, for eksempel i journalsystemer i allmennpraksis og sykehus og ved apotek.
Databasen har sine begrensninger, som det er viktig å kjenne til. Som hovedregel omtales kun dokumenterte interaksjoner. Dette betyr at interaksjoner som kan mistenkes eller forutsies ut fra fellestrekk ved to legemidler, for eksempel i metabolisme, eller er logiske ut fra virkningsmekanismene, ikke vil være inkludert. For eksempel gir både opioider og antikolinerge midler obstipasjon som bivirkning, og risikoen for obstipasjon må derfor forventes å øke ved samtidig bruk. Slike interaksjoner er kun tatt med hvis konsekvensene er uforutsigbare og dramatiske. Det samme gjelder såkalte legemiddel-sykdom-interaksjoner (drug-disease interactions). Det anbefales derfor at man setter seg inn i kriteriene for omtale.
Fordi disse er forskjellige, vil det ofte være diskrepans mellom omtalen av interaksjoner i DRUID, legemiddelprodusentenes preparatomtaler og utenlandske kilder. Det er alltid et element av skjønn, særlig hvis originaldata er mangelfulle eller motstridende eller hvis den dokumenterte effekten er beskjeden.
Systematiske interaksjonslister blir ofte ansett for å være svært forsiktige når det gjelder anbefalinger. Omtalene er en konsekvens av at interaksjoner ikke gir like kraftige utslag hos alle som bruker en gitt legemiddelkombinasjon. For eksempel må en potensielt letal kombinasjon som terfenadin og erytromycin omtales, selv om kanskje bare en av 1 000 eller færre rammes.
Interaksjonskapitlene i Felleskatalogen (4) og Norsk legemiddelhåndbok (5) gir samme informasjon som DRUID. Stockley’s Drug Interactions (6) er et utmerket supplement for dem som synes at de norske oversiktene er for kortfattet. Systematiske interaksjonsoversikter er ment som et hjelpemiddel og overflødiggjør ikke farmakologisk basiskunnskap – man er nødt til å tenke selv!
