Noen ganger lærer man noe i Tidsskriftet, andre ganger forarges eller mores man, og noen ganger skjønner man ingenting. Steinar Berge synes å ha latt seg forarge, og jeg har både lært noe og latt meg more. Berge har problemer med våre prosenter. Det kan så være. Selv hadde jeg behov for å vite hva en køpenickiade er for noe. Så selv om jeg blottes enda mer (keiserens nye klær), her er noe jeg fant på nettet: «Nesten framme foreslår Jan Brockmann å stige av i Köpenicks gamleby. Det var her svindleren Wilhelm Voigt i 1906, før Köpenick ble innlemmet i Berlin, fikk lurt til seg kommunekassa på 3 000 riksmark. Utkledd i kapteinsuniform bløffet Voigt med at han kom på ordre fra keiser Wilhelm II for å bringe pengene i sikkerhet i Berlin. Slik ble uttrykket «køpenickiade» til. I en by som er beskrevet som 60 % Tyskland, 38 % New York og 2 % Ville vesten.»
Wilhelm Voigt var åpenbart en luring. Selv føler jeg meg langt ifra som en luring. Ofte er det vanskelig å forstå både tabeller og metoder. Det går litt fort i svingene for leseren, og Tidsskriftet er blitt gjerrig på ord. Noen ganger gjemmer de viktig informasjon, eksempelvis i tabell 2, overskriften, linje 2 står det: «stilt som 3 separate spørsmål». Da kan man, min gode Berge, ikke legge sammen prosentene.
Tabell 1 må nok også leses en smule annerledes enn hva Berge gjør. I logistisk regresjon dikotomerer man den avhengige variabelen; man kan like det eller ei, men slik er det bare. Jeg foreslår at siste avsnitt i tabell 2 leses omtrent slik: «92 % av helsearbeidere som uttrykker en generell positiv holdning til komplementær terapi og 63 % av dem med en negativ holdning mener at kreftpasienter rutinemessig eller i enkelte tilfeller burde tilbys slik behandling i sykehus. Blant de generelt positive til komplementære terapier er sannsynligheten for at de mener pasientene skal kunne tilbys slik behandling 4,6 ganger så stor sammenliknet med helsearbeidere som uttrykker en negativ holdning til denne typen terapier.» Jeg må altså skuffe brevskriveren: Heller ikke her kan man legge sammen prosenter!
Jeg har arbeidet som forskalingssnekker i et år. Forskalingssnekkere er flotte folk man burde spørre om råd. Basen min sa engang til meg: «Tenke først, spikre etterpå, Risberg». Det kan være noe å legge seg på hjertet.
