Det har nylig vært en diskusjon i Tidsskriftet om blodkolesterolets rolle som risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Jan I. Pedersen og medarbeidere hevder at «reduksjonen i serum-kolesterolnivået kan forklare det meste av nedgangen i dødelighet av iskemisk hjertesykdom og plutselig død i Norge de siste 50 årene» (1), noe Uffe Ravnskov mener ikke kan være korrekt (2).
Det diskuteres nå internasjonalt hvilke faktorer som har størst betydning i forhold til risiko for hjerte- og karsykdom. Totalkolesterol i blodet har sine begrensninger som risikofaktor. Korrelasjonen mellom totalkolesterol og LDL-kolesterol i serum er meget høy (over 90 %) (3), og nivået av LDL-kolesterol vil heller ikke alene identifisere høyrisikoindivider. Ratio mellom apo B og apo A-I i blodet er av flere blitt regnet som den viktigste risikofaktoren (4, 5). I INTERHEART-studien nevnes ikke blodkolesterol som risikofaktor for hjerte- og karsykdom (4). Yusuf og medarbeidere har vist at ni risikofaktorer kan forklare det vesentligste av risiko for hjerte- og karsykdom; viktigst var høy apo B/apo A-I-ratio. Yusuf mener at apo B/apo A-I-ratio er en sikrere risikofaktor enn LDL/HDL-ratio (personlig meddelelse). Andre risikofaktorer i studien, som omfattet 52 land, var røyking, diabetes, blodtrykk, abdominal fedme, lav psykososial indeks, lite mosjon og lavt inntak av frukt og grønnsaker samt lite eller mye alkohol (4). I en annen studie førte kombinasjonen av vin (1,5 dl), fisk, frukt, grønnsaker, hvitløk, mørk sjokolade og mandler til 76 % reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom (6).
Det er vist sammenheng mellom visceral fettakkumulering og C-reaktivt protein. Dyslipidemi kan relateres til livvidde (7), og det anbefales å ta i bruk målebånd. Akkumulert visceralt fettvev er en god indikator for blodets nivå av triglyserid, apo B og ratio mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol (7).
