Longmore, Murray
Wilkinson, Ian B.
Rajagopalan, Supraj
Oxford Handbook of clinical medicine
6. utg. 874 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2004. Pris GBP 22
ISBN 0-19-852558-3
Det er imponerende hva det er mulig å presse inn i en bok som, med litt velvilje, går i en frakkelomme! Skjønt hvis ikke frakken skal bli altfor ujevnt lastet – og den arme doktor dermed aldeles vindskjev – blir det nødvendig å fylle godt opp også i den kontralaterale lommen med gjenstander egnet som motvekt, f.eks. stetoskop, reflekshammer og matpakke!
Spøk til side: Her er virkelig et vell av kunnskap, forbilledlig ryddig og systematisk ordnet. Skriftstørrelsen er naturligvis temmelig liten for å få med så mye, men ikke mer enn hva som er akseptabelt. Jeg har lest nøye på emner jeg har klare meninger om eller tror meg særlig kvalifisert i, uten å finne noe å klage på. Tvert imot er boken etter min mening preget av tvers igjennom sunt klinisk skjønn, samtidig som den er oppdatert på de siste vitenskapelige nyvinningene. Med andre ord: Britisk medisin på sitt beste.
To innledende kapitler bærer overskriftene Thinking about medicine og Epidemiology. Disse er høyst leseverdige – på mange måter små perler. Men man kan spørre seg om de har fått sin rette plassering i det som ellers til de grader er bygd opp som oppslagsbok. På de travle vaktene verdsetter man å kunne slå opp og finne det man søker – kort og konsist. Men det er ikke da man fordyper seg i medisinsk filosofi – skrevet med så små typer at det så vidt går å lese. Disse avsnittene kunne heller vært gitt ut for seg selv. Da kunne man lest på sengen, og så ville oppslagsboken til å ha i frakkelommen blitt litt lettere også.
