Gabbard, Glen O.
Long-term psychodynamic psychotherapy: a basic text
210 s, tab, ill. Washington, D.C.: American Psychiatric Publishing, 2004. Pris USD 34
ISBN 1-58562-144-7
Med fremgangen i nevrobiologi og psykofarmakologi er det fare for at samtaleterapi kan få en underkjent plass i psykiaterutdanningen. Den amerikanske spesialitetskomiteen i psykiatri har pålagt alle utdanningsinstitusjoner å inkludere visse kjernekompetanseområder i spesialistutdanningen, der også fem ulike former for psykoterapi anses nødvendig: langtids psykodynamisk psykoterapi, støttende psykoterapi, kognitiv terapi, korttids psykoterapi og psykoterapi kombinert med farmakologisk behandling.
Glen O. Gabbard er psykoanalytiker, leder for psykiatrisk klinikk i Texas og redaktør for International Journal of Psychoanalysis. I 11 oversiktlige kapitler gir han en kortfattet innføring i moderne psykodynamisk forståelse og behandling. Etter en rask gjennomgang av ulike psykodynamiske teorier, kommer forfatteren inn på enkle, men viktige temaer som enhver fersk psykoterapeut må forholde seg til, som hvordan man sitter i terapirommet, hva man gjør når pasienten ikke møter eller når pasienten kommer med en gave osv.
Deretter omtales evaluering for behandling. Kapitlet om terapeutiske intervensjoner er praktisk nyttig. For en nordmann er det gledelig å finne en referanse til Bjørn Killingmo under omtalen av bekreftende intervensjoner. Så følger kapitler om terapiprosessen, hvordan psykoterapi virker og hvilke målsettinger pasient og terapeut skal velge, med beskrivelser av arbeid med motstand, drøm, fantasier og motoverføring, gjennomarbeiding og avslutning.
Siste del handler om veiledning og om hvordan godkjenne den enkelte lege som skal bli spesialist. Klinisk veiledning og psykoterapiveiledning utgjør mye av kjernen i norsk psykiaterutdanning. Dette temaet berøres på en måte som gjør det leseverdig både for veiledningskandidater og veiledere, som fremstillingen av den skravlete, den søvnige eller for den saks skyld den grenseløse veileder.
På slutten av hvert kapittel er det oppsummeringer og fyldige referanselister, som kan hjelpe den interesserte med å finne nyttig tilleggslitteratur. Illustrerende kasuistikker er innvevd i teksten og gir kjøtt og blod til innholdet. Selv om boken henvender seg til den amerikanske «postgraduate resident», er den anbefalelsesverdig som grunnlagslitteratur for leger.
