Gundersen, Georg
Johannesen, Bjørn
Apotekerlatin – Fagterminologi for helsepersonell
127 s. Oslo: Cygnus Forlag, 2004. Pris NOK 200
ISBN 82-997028-0-1
Jo da, tidene forandrer seg – og vi med dem, som det heter med et romersk hjertesukk. Dessverre er ikke kunnskaper i latin spesielt meritterende for tiden, og det er i grunnen synd, for dette «døde» språk er fremdeles nøkkelen til vår medisinske fagterminologi og hverdag. Fra latinen ble fakultativ til examen artium i 1869 har det gått nedoverbakke med de klassiske idealene, og noe latingymnas eksisterer vel ikke lenger i Norge. Vi er rett og slett ikke interessert i dette språket. Annerledes er det ute i Europa, og selv i Finland er det radioprogrammer og endog popplater på latin!
Den foreliggende boken – eller heftet – er resultatet av samarbeidet mellom to apotekere, vel den eneste faggruppen i dag (foruten anatomene) som fremdeles holder dette språket i en viss akt og ære. Det er ingen lærebok, men gir på en oversiktlig måte interessante opplysninger og tips om hvordan ordene dannes på latin, sammen med en kort innføring i grammatikken. Vi får informasjon om hvorfor og hvordan botaniske navn, drogenavn, navn på mikroorganismer og på kjemiske stoffer dannes. Kanskje burde eponymenes opphav skrives fullt ut, for noen ville nok gjerne vite hvem «den amerikanske patolog Salmon» var og når han levde – han som gav navn til salmonella.
Forfatterne gjennomgår menneskekroppen fra ytterst til innerst. Dertil får vi en god oversikt over de forskjellige sykdoms- og preparatnavnene som enhver lege kommer borti før eller siden – og en forklaring på hvorfor det heter nettopp sånn. Å bruke de opprinnelige latinske betegnelsene er nok på vikende front i det norske helsevesen. Mer og mer inntar egennavnene ledende posisjon. For det er kanskje litt lettere å huske – og si – «Scheuermanns sykdom» enn Osteochondropathia deformans juvenilis, iallfall når man ikke vet hva det betyr. En kortfattet reseptlære hører også med.
Skulle man kritisere noe, måtte det være tittelen, som etter undertegnedes mening er et litt misvisende understatement. «Apotekerlatin» kan lett misforstås, slik at den eventuelle leser tror det bare gjelder den farmasøytiske profesjon. Tvert imot er dette en lettfattelig oppslagsbok som hele den medisinske fagkrets burde kjenne til og ha glede av. Kanskje burde neste opplag få tittelen «Doktorlatin»?
Boken er utgitt med språklig bistand fra cand.philol. Mette Heuch Berg, som nok er kjent for en del eldre medisinstudenter. Den selges kun direkte fra forlaget, som pussig nok er en underavdeling av Felleskatalogen.
Anbefales for den interesserte medisiner!
