Et reseptfritt legemiddel er mest kostnadseffektivt ved behandling av mild til moderat acne vulgaris.
Antibiotika har vært brukt i behandlingen av akne siden 1960-årene. Dette har ført til økende grad av resistensutvikling. I en engelsk industriuavhengig, randomisert, kontrollert studie ble fem ulike midler sammenliknet (1).
649 personer med mild til moderat acne vulgaris ble inkludert. Etter 18 uker ble pasientenes egenvurderte forbedring og reduksjon i antall lesjoner registrert. Fem behandlingsregimer ble sammenliknet: oksytetrasyklin, minosyklin og erytromycin i tablettform og benzoylperoksid og en kombinasjon av benzoylperoksid og erytromycin som lokalbehandling, og med relevant placebo i tablett- eller kremform.
Forskjellene mellom de ulike behandlingene var små, men benzoylperoksid var den mest kostnadseffektive behandlingen. Effekten av tetrasyklinpreparatene var lavere ved propionbakterieresistens, mens dette ikke var tilfellet ved erytromycin- og benzoylperoksidbehandling. Den største forbedringen ble registrert de første seks ukene, og forfatterne mener det er et gunstig tidspunkt for å vurdere effekt av behandling.
– Dette er en viktig studie, bl.a. fordi den er gjennomført uten medvirkning fra legemiddelindustrien, men den omfatter bare pasienter med lett til moderat akne begrenset til ansiktet, understreker hudlege Petter Gjersvik. Studien sier derfor ikke noe om mer uttalt akne og om akne på rygg og bryst. En annen svakhet er at lokalbehandling med lokale retinoider, som er kommet i økt bruk etter at studien ble avsluttet i 2000, ikke er tatt med.
Aknepasienter har svært ulike preferanser for behandling. Noen, særlig gutter, synes det er noe kliss å bruke krem, andre ønsker for all del å unngå systemisk antibiotika. Dette viser at all aknebehandling må individualiseres, sier Gjersvik.
