Røyking og sosial ulikhet i Norge

Tobakksvaner

Røyking ble oppgitt i kategoriene «bruker daglig», «bruker av og til» og «bruker aldri» (tab 1). Dagligrøykerne ble bedt om å opplyse bruksintensitet for antall sigaretter per dag, mens av-og-til-røykerne oppgav gjennomsnittlig forbruk av sigaretter per uke. Tallene ble så omregnet til ukentlig forbruk (e-tab 2). Alle røykere skulle oppgi hvordan deres totalkonsum var sammensatt av fabrikkfremstilte og hjemmerullede sigaretter (e-tab 3). Under analysen ble følgende preferansekategorier brukt: Minst 75 % av forbruket var fabrikkfremstilte sigaretter, minst 75 % av forbruket var rulletobakk og en restkategori blandingsbruk, forbruket til røykere med mer likevektige preferanser for de to tobakkstypene.

Alle røykere ble bedt om å oppgi hvor gamle de var da de begynte å røyke, om de følte ubehag ved opphold i røykfylte rom (ja/nei) og grad av enighet i utsagnet: Vanligvis er det tillatt å røyke overalt hjemme hos meg (tab 4). I tillegg ble røykerne bedt om å sammenlikne helserisikoen fra rulletobakk med helserisikoen fra fabrikksigaretter (tab 4).

Sosial gruppe

Opplysninger om lengste fullførte utdanning ble kategorisert i tre grupper: høyskole/universitet, videregående skole og grunnskole. Personlig inntekt ble inndelt i tre like store grupper for hvert av årene 1998 – 2002. Respondenten ble plassert i den inntektstredel de tilhørte det året de ble spurt. Inntekten ble beregnet kjønnsspesifikt. I datafilene fra 1998 og 1999 var yrke kodet etter Nordisk standard for yrkesklassifisering (NYK), mens Standard for yrkesklassifisering (STYRK) var brukt de øvrige tre årene. Normene har en hierarkisk inndeling der hvert siffer i koden betegner henholdsvis yrkesfelt, yrkesområde, yrkesgruppe og yrke. Konverteringen til felles klassifikasjon ble foretatt på 1. siffernivå. Under analysen ble i utgangspunktet ni yrkesfelter redusert til fem. Det første var yrker med krav om høyskole- og universitetsutdanning, teknikere og administrative ledere. Den andre var kontor- og kundeserviceyrker, samt salgs-, service- og omsorgsyrker. En tredje gruppe var yrker innen industri, bygg, anlegg, transport og primærnæring. Fjerde og femte kategori var alderspensjonister og personer utenfor arbeidsstyrken.

Variablene utdanningslengde, inntektsstørrelse og yrkesfelt inngikk i en indeks for sosioøkonomisk status som ble beregnet kjønnsspesifikt. For analysen ble indeksen inndelt i fire rangerte statusgrupper (I = høyest, IV = lavest).

Egen utdanning, inntekt og yrke har liten informasjonsverdi om sosial status for personer under 25 år da mange ennå befinner seg under utdanning. Personer under 25 år ble derfor ekskludert fra analysene.

Statistisk analyse

Resultater fra den deskriptive analysen er oppgitt som prevalenspunktestimater med 95 % konfidensintervaller og som gjennomsnitt med standardavvik. Alle resultater ble underlagt direkte aldersjustering. Logistisk regresjon ble benyttet for å kalkulere statistiske sammenhenger under kontroll for andre variabler.

Fremtidig helsestatus

Den sosiale gradienten i dagens utbredelse av røyking er et hovedproblem i målsettingen om å redusere fremtidig ulikhet i helsestatus i befolkningen. Blant de om lag 50 sykdomstilstander som er assosiert med røyking, vil mange først oppstå etter flere tiårs tobakksforbruk. Den økende deklasseringen av røykerne siden 1970-årene har dermed økt det relative tilsiget av personer med lav sosial status blant de 7 500 nordmenn som nå årlig dør av tobakksskader. Siden 1950-årene har anslagsvis 200 000 personer dødd som følge av røyking. I løpet av neste 30-årsperiode kan nye 200 000 nordmenn komme til å dø av tobakksskader. Blant disse vil det ventelig være en enda sterkere overrepresentasjon av personer med kort utdanning og lav inntekt.

Ulikhetsreduserende virkemidler

Tiltak for å redusere innslaget av tobakksrøyking i befolkningen er få og består i hovedsak av avgifter, restriksjoner, informasjon og terapeutiske tiltak. Forskning viser at endringer i prisen på sigaretter slår ulikt ut i forskjellige befolkningsgrupper (15). Den mest følsomme etterspørselen er fra husholdninger som tilhører de laveste sosialgruppene. Dette betyr at avgiftsøkninger er et hensiktsmessig verktøy for å redusere den sosiale gradienten i røyking. Fordi prisøkninger vil «ramme» dem som fra før har minst, har det vært hevdet at tiltaket er sosialt regressivt og ikke progressivt (16). Etter vårt syn bør en fremtidig fordeling av helsestatus i befolkningen være et viktigere prinsipp i fordelingspolitikken enn hensynet til en nåtidig sosial ulikhet i tilgang på en vare som i tillegg er skadelig.

Det er ikke undersøkt empirisk om bruk av restriksjoner har ulik effekt mellom sosioøkonomiske grupper. Generelt er det vist at røykerestriksjoner på arbeidsplassen øker slutteraten og reduserer forbruksmengden til dem som fortsetter, men det er uvisst om ledere, funksjonærer og arbeidere responderer forskjellig (17). Fordi andel røykere er høyest blant arbeidere og fordi arbeidere representerer en stor gruppe mennesker, vil innføring av røykfrie arbeidsplasser kunne ha stor effekt på aggregatnivå. Irske styresmakter har nylig innført lovbeskyttelse mot røyking på alle arbeidsplasser, og Sosial- og helsedirektoratet i Norge har samme målsetting. Ett skritt på veien var innføringen av røykfrie serveringssteder fra 1.6. 2004. I tillegg til mindre eksponering for passiv røyking vil røykeforbudet ventelig også redusere serveringspersonalets egen røyking. Denne arbeidstakergruppen har relativt kort utdanning og lav inntekt.

Det finnes noe forskning om sosiale forskjeller i responsen på helseinformasjon. Denne tyder på at informasjon avlevert på individnivå, for eksempel fra helsepersonell, er den mest hensiktmessige budskapskanal for å nå frem til de sosialgruppene hvor røyking er særlig utbredt (18 – 23). Personer med lang utdanning ser i tillegg ut til å dekode og respondere på helsebudskap kommunisert i massemediene. Undersøkelser viser imidlertid at helsepersonell har et stort forbedringspotensial når det gjelder intervensjoner for røyking i klinisk praksis (24). Sosial- og helsedirektoratet har de siste årene utdannet over 300 terapeuter innen røykeavvenning.

Språksosiologiske undersøkelser kan tyde på at budskapsformen kan ha betydning. Det er mulig å skreddersy kampanjebudskapet til ulike sosiale lag bl.a. ved tilpasset bruk av lingvistiske språkkoder (25). Budskapsinnholdet i en kampanje bør avpasses mot målgruppens karakteristika. Det er bl.a. hevdet at bruk av emosjonelt budskap er best egnet for å rekke frem til personer med kort utdanning, men her finnes ikke noe overbevisende empirisk grunnlag.