Rønning, Rolf
Omsorg som vare?
Kampen om omsorgens sjel i norske kommuner. 205 s, tab. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004. Pris NOK 249
ISBN 82-05-33728-4
Forfatter Rolf Rønning er professor ved Høgskolen i Lillehammer og professor II ved NTNU i Trondheim. Grunnlaget for boken er forskningsprosjektet Omsorg og effektivitet i årene 2000 – 01. Utgangspunktet var debatten om privatisering og konkurranseutsetting av omsorgstjenestene (hjemmehjelp og hjemmesykepleie) i kommunene. Prosjektet studerte omsorgstjenesten i seks kommuner: to med konkurranseutsatte tjenester, to fra Modellkommuneprosjektet som satset på effektivisering uten konkurranseutsetting, og to «vanlige» kommuner. I alle kommunene ble brukere og personell intervjuet. Brukernes svar er ordnet i ni indekser som belyser tjenestenes kvalitet.
Boken har sju kapitler: innledning, om kvalitet i tjenestene, om organisering, om hverdagen i tjenestene, om omsorgens begrep og perspektiv, om kvalitetsforskjeller og om effektivisering. Omsorg har to sider. Den ene er selve handlingene, f.eks. renhold eller bleieskift, og den andre er hvordan handlingene blir utført, om brukeren føler seg møtt med følelse, interesse og engasjement. Handlingene kan effektiviseres, f.eks. ved at det kommer to hjemmehjelpere med eget utstyr og med en definert tidsramme. Menneskesiden kan ikke effektiviseres og forsømmes ofte helt ved effektivisering. Derfor kan omsorg aldri bli en vare som kan omsettes i et marked.
Forskningsprosjektet viste også klare forskjeller. De fire kommunene som satte effektivisering i sentrum, med eller uten konkurranseutsetting, skåret vesentlig dårligere på alle brukerindeksene som belyste menneskesidene ved omsorgen. Forfatteren skriver med overbevisningens styrke og har tatt et klart standpunkt i kampen om omsorgens sjel: Omsorg må aldri bli en vare. – Det betyr at jeg har lest boken med begeistring.
Forfatteren er meget kunnskapsrik og har lang erfaring fra sitt fagfelt. Boken er klart disponert med gode kapitteloverskrifter, er godt skrevet og har et fint saksregister. Jeg synes imidlertid at den har to svakheter. Den ene er at den faller litt mellom to stoler – forskningsrapport og lærebok. Derfor er den blitt for lang. Den andre er at språket av og til blir for preget av forfatterens teoretiske bakgrunn, f.eks. i denne setningen (s. 119): «Selv om det finnes ulike diskursteoretiske tilnærminger, har de til felles at de bygger på en sosialkonstruktivistisk forståelse av samfunnet.» Både boken og budskapet ville vunnet på en kortere og enklere fremstilling. Likevel nøler jeg ikke med å anbefale den varmt til alle som arbeider i og med kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det er en viktig, klok og god bok.
