Bakken, Runar
Mann i ingenmannsland
131 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2004. Pris NOK 168
ISBN 82-450-00736
Noen hevder at maskuliniteten er i krise. Mannen er blitt utsatt for 1970-tallets kvinnebevegelse og er blitt et verdig offer. I den tradisjonen er maktperspektivet lite påaktet. I denne boken gjøres imidlertid makt relevant. Målgruppen er menn som beveger seg over i tradisjonelle kvinneyrker.
Forfatteren er sykepleier og sykepleielærer. Boken er et meningsuttrykk i etterkant av forskningsprosjekter samt egne erfaringer som mannlig sykepleier. Han refererer til internasjonal litteratur, bl.a. filosofen Pierre Bordieu og antropologen Mary Douglas. Boken er delt i åtte kapitler, som dels tar for seg kulturelle forhold ved begrepet kjønn, dels undersøker mer spesifikt betydningen av kjønn innenfor omsorgssektoren. Forfatterens perspektiv er oppdeling av det private – forstått som hus, hjem og kjønnskjærlighet – og det offentlige, forstått som det sted der produksjonen finner sted.
Omsorgssektoren er en arena som er offentlig, men der den dominerende yrkesgruppe består av kvinner. Å vandre rundt på avdelingen med en liten støvbøtte som mannlig sykepleierelev, gir forfatteren refleksjoner om kjønn. Støvtørringen understreker den mannlige elevs følelse av fremmedhet, både ved at han har feil kjønn og at han gjør oppgaver som tilhører hjemmet. Han vandrer i ingenmannsland. Derfor dras han mot de «maskuline øyene» i faget, der utstyr og teknologi råder.
For i det offentlige rom er det den maskuline dominans som fortsatt er enerådende. Mannen utenfor hjemmet kan «svømme rundt i sitt eget – som fisken i vannet». I hjemmet er kvinnen evig til stede, på vakt bare for han. Sykehusavdelingen likner også her det hjemlige der sykepleieren alltid er på sin post, mens leger og andre stikker innom.
Forfatteren er eksplisitt i valg av forståelse av kjønn: Uten mann og kvinne eksisterer det intet menneske, og han er besnæret av psykoanalytiske teorier om hvordan gutter og jenter blir skapt.
Forfatteren skriver enkelt om kjønn. Teksten er befriende fri for floskler som har sneket seg inn i den moderne kjønnsforskningen som «diskurs» og «dekonstruksjon».
Boken kan leses som en losing inn i et utrygt farvann og gi inspirasjon til grundigere gransking av temaet. At det er en mannlig los, kan gjøre det mindre fremmed å lese for menn med omsorgsoppgaver både hjemme og ute.
