Arne Schjøths tilsvar til mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 23/2004 (1, 2) krever dessverre en kommentar. Nok en gang må hans misforståelser om homoseksualitet oppklares.
Først hans forståelse av «den tause majoritet». Det er korrekt at mange holder sin seksuelle orientering skjult, men årsaken til dette er at de opplever det som umulig å stå frem som homofil (3). Mange forsøker derfor å leve heterofilt som forventet av omgivelsene, hvilket forklarer at enkelte er mottakelig for «livshjelp og reorientering». Å leve i strid med sin identitet går på bekostning av liv og helse, og ved å utnytte dette kan Schjøth og hans likesinnede selv skape den målgruppen de legitimerer sitt arbeid med.
Schjøth forsøker å bruke homobevegelsens lave medlemstall som bevis for at mange ikke ønsker å «befeste en homofil identitet» (2). Det ville være underlig om de som sliter med å erkjenne sine følelsesmessige preferanser, skulle melde seg inn i en homoorganisasjon! Schjøth viser videre til en undersøkelse som bekrefter at reorientering er mulig, og spør om jeg taler mot bedre vitende (2). Undersøkelsen bygger på et selvselektert utvalg på 200 personer, som alle selv ønsket endring (4). De ble gjenstand for «reparasjonsterapi», som beskrives som psykoterapi, samtaler/rådgivning eller deltakelse i et behandlings-/endringsprogram for homoseksualitet (ex-gay ministry program). Dette er langt fra noen god dokumentasjon på at forsøk på å endre folks følelsesmessige og seksuelle preferanser er vellykket eller ønskelig.
Schjøth har helt korrekt registrert at jeg forbigår det han kaller viktige verdispørsmål (2). Et eksempel på et slikt «verdispørsmål» finnes i hans opprinnelige innlegg, der han skriver at «den heteroseksuelle familie må ikke svekkes ved å bli likestilt med homofile og andre samlivsformer» (5). Slike uttalelser er så på jordet at jeg vil avstå fra å kommentere det.
Jeg beklager at en debatt som denne i det hele tatt forekommer. Å skulle argumentere for voksne menneskers rett til å innrette sitt liv som de selv ønsker, uten behandling eller annen slags korrigering, er uverdig, både for dem det gjelder, og for mennesker i vår tid.
