Artikkelen om konjugerte linolsyrer og overvekt i Tidsskriftet nr. 23/2004 (1) inneholder flere feil og er lite balansert. Den eneste store randomiserte, placebo-kontrollerte langtidstudien, som viser reduksjon i kroppens fettmasse på 8 % over ett år, betegnes som i beste fall svak, mens tverrsnittsstudier med tvilsomme negative korrelasjoner fremstilles som sannhet. Det påstås også at en reduksjon i fettmasse alltid følges av økt insulinresistens og redusert HDL-kolesterolnivå.
Økt insulinresistens er kun observert hvor forsøkspersoner med metabolsk syndrom fikk ren trans-10,cis-12-isomer av konjugert linolsyre (CLA). Kommersielle CLA-produkter, som er en blanding av trans-10,cis-12- og cis-9,trans-11-isomerer, gav i samme studie ingen negativ endring i insulinresistens. I studier på personer med normalvekt eller overvekt er det ikke vist endring i insulinnivå, glukosenivå, glukosetoleranse eller insulinfølsomhet. Det er heller ikke sammenheng mellom reduksjon av fettmasse og reduksjon i HDL-kolesterolnivå. I en oversiktsartikkel om effekten av konjugerte linolsyrer er konklusjonen at alle studier, bortsett fra én, viste ingen signifikant effekt på verdiene for totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol eller triglyserider (2).
I artikkelen (1) henvises det også til en publisert tverrsnittsstudie hvor konsentrasjonen av konjugert linolsyre i blod fra mor i 35. svangerskapsuke og barn, dvs. i navlestreng ved fødsel, ble korrelert med vekt og lengde ved fødsel (3). Det hevdes at studien viser en negativ korrelasjon mellom variablene og konjugert linolsyre. Dette er feil gjengivelse av resultatene, fordi det ble målt konjugert linolsyre i tre fraksjoner av blod. CLA-kolesterylester var negativt korrelert til vekt og lengde, men samtidig var CLA-fosfolipider positivt korrelert, og CLA-triacylglyserol var positivt korrelert til fødselsvekt og negativt korrelert til lengde.
En balansert fremstilling av eventuelle effekter på helse må ha med positive og negative funn, vektet i forhold til om det dreier seg om dyreforsøk eller humane studier, type studie (randomisert, placebokontrollert, tverrsnitt, retrospektiv), antall forsøkspersoner og varighet, kvalitetsstandarder, sammenliknbare produkter, karakteristika av forsøkpersoner etc. Food and Drug Administration i USA og andre har laget retningslinjer for hvordan en vitenskapelig vurdering av helsepåstander knyttet til næringsmidler, herunder kosttilskudd, skal utføres. Oversiktsartikler som brukes av næringsmiddelmyndighetene må være objektive og etterrettelige. Saken har flere prinsipielle sider: Hvilke krav skal stilles til dokumentasjon av et kosttilskudd, og hva skal legges til grunn for helsepåstander, advarsler eller anbefalinger for slike produkter?
