Det kan alltid være interessant å diskutere objektivitet med dem som arbeider på oppdrag for produsent av et preparat. I vår artikkel diskuterte vi effekten av konjugerte linolsyrer (CLA) som et hjelpemiddel ved overvekt (1). Vi skrev at effekten av CLA-supplementering i beste fall kan bedømmes som svak. Dette gjør vi på grunnlag av at ingen studier viser effekt på kroppsvekt, og at en langtidsstudie med CLA-supplementering over ett år viste en reduksjon av fettmasse på omkring 8 % med et signifikansnivå på 0,05 sammenliknet med kontrollgruppen (2).
Økt insulinresistens ved CLA-supplementering til personer med metabolsk syndrom er nå vist også å gjelde for rene produkter med cis-9,trans-1-isomeren (3). Dette tyder på at både trans-10,cis-12- og cis-9,trans-11-isomerene kan gi økt insulinresistens og økt lipidperoksidering hos personer med metabolsk syndrom. I tillegg viser en studie økt insulinresistens hos personer med type 2-diabetes ved supplementering med 3 g CLA i en blanding av trans-10,cis-12- og cis-9,trans-11-isomerene i forholdet 50 : 50 (4). Det trenges flere supplementeringsstudier med CLA-produkter før vi kan si at produktene ikke har en negativ effekt hos dem med metabolsk syndrom. Det er jo unektelig et tankekors at et preparat som markedsføres blant annet mot grupper med høy kroppsfettmasse, kan forverre deres metabolske situasjon.
Videre blir vi beskyldt for å sitere forskningsresultater feil med henblikk på vekt og lengde ved fødsel og innhold av CLA i tre forskjellige fraksjoner i navelstrengsblod. Det er helt riktig at CLA i fosfolipider og CLA i triacylglyserol var positivt korrelert til fødselsvekt, men ingen av disse korrelasjonene var statistisk signifikante, og da pleier man faktisk ikke å kommentere resultatene. Vi påpeker videre at her trengs det flere studier.
