Old Drupal 7 Site

Uetisk markedsføring av øyekirurgi

Magne Helland, Bente Monica Aakre Om forfatterne
Artikkel

Gjennom pågående markedsføring blir norske brille- og kontaktlinsebrukere stadig eksponert for overskrifter av typen «Frihet … uten briller eller kontaktlinser» – dette som et eksempel på markedsføring fra en av de private øyeklinikkene som tilbyr kirurgiske inngrep for korreksjon av synsfeil. Det samme budskapet kommer også tydelig frem på nettsteder og i annonsering i dagsaviser. Et av nettstedene har til og med valgt domenenavnet brillefri.no. Denne form for markedsføring er både uetisk og misvisende. På lengre sikt er det kun unntaksvis at de som får korrigert synsfeil ved hjelp av kirurgi, slipper unna annen synskorreksjon. Riktignok er dagens operative inngrep betydelig bedre enn hva som var tilfellet for få år siden. Men uansett om operasjonen blir vellykket eller ikke, vil behovet for «lesebriller» dukke opp for de aller fleste i 45 – 50-årsalderen. Dette skyldes normale aldersendringer, uavhengig av om man er laseroperert eller ikke.

Sammenliknet med briller og kontaktlinser er refraktiv kirurgi mindre forutsigbart når det gjelder presisjon, særlig ved store ametropier. Også den mest benyttede operasjonsmetoden LASIK (laser in situ keratomileusis) er fortsatt forbundet med en ikke ubetydelig grad av komplikasjoner (1). Ett tiltak for å forebygge komplikasjoner er god pasientutvelgelse (2). Pågående og misvisende markedsføring er neppe med på å fremme dette. Det er svært betenkelig at enkelte norske øyeleger i sin markedsføring lokker brille- og kontaktlinsebrukere med et «løfte» om at de i fremtiden ikke vil få behov for annen synskorreksjon.

I Storbritannia er liknende markedsføring nylig blitt påtalt, og britiske helsemyndigheter har utarbeidet retningslinjer rundt refraktiv kirurgi (3). Standarder er også utarbeidet av The Royal College of Ophthalmologists med balanserte føringer og anbefalinger for publikum og tjenesteytere (4). I kapitlet om refraksjon i kvalitetshåndboken fra Norsk oftalmologisk forening er «Refraktiv og terapeutisk kirurgi med excimerlaser» viet noe plass, inkludert et avsnitt om pasientinformasjon (5). Her heter det: «Skriftlig informasjon om forventet resultat, risikoer, forholdsregler, og spesielle metodetilknyttede problemer (for eksempel nedsatt mørkesyn/haloer ved valg av liten optisk sone, risiko for haze ved større PRK-ablasjoner og lapp-problemer ved LASIK.» Dette er meget positivt og et råd som bør følges av alle som skal informere pasienter som vurderer refraktiv kirurgi. Det er svært betenkelig dersom denne informasjonen først gis etter at pasienten er blitt lokket inn i klinikken med løfte om «frihet … uten briller eller kontaktlinser».

Anbefalte artikler