Cleve, Elisabeth
En stor og liten er borte
255 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005. Pris NOK 299
ISBN 82-05-33724-1
Victor, 2 1/2 år gammel, mistet sin mor og lillebror i trafikkulykke. Etter 2 1/2 måned kommer han til Eica stiftelsen med sin far. Både faren, som selv befinner seg i dyp sorg, og personalet i barnehagen er dypt bekymret for gutten, usikre på hvordan de skal forholde seg til ham og redde for å gjøre vondt verre. Gutten har ikke vært lei seg eller grått etter ulykken, han er blitt sjenerøs og hjelpsom, spiser og sover godt. Alt går greit så lenge ingen nevner eller viser bilde av moren, lillebroren eller kirkegården. Skjer dette, reagerer han med å spille bajas, sjangle, flåse eller synge. Men hvis noen gråter, anstrenger han seg til det ytterste for å gjøre dem glade igjen.
Den modige og kompetente barnepsykologen Elisabeth Cleve beskriver time for time guttens helbredelsesprosess. Parallelt redegjøres i korte trekk for samtalene en mannlig kollega hadde med guttens far.
Ved avslutningen av terapien, trenger ingen lenger lure på om Victor egentlig er glad, lei seg, sint eller trett. Nå kan han tydelig gi uttrykk for sine følelser, til og med sitte lenge stille og snakke alvorlig eller bare lytte. Når andre barn spør etter moren hans, svarer han slik som faren, at mamma og lillebror er i himmelen.
Hvert av de 13 kapitlene innledes med en kort sammenfatning av hovedpunkter i kapitlet. Språket er nyansert, spesielt gir barnets til tider urene uttale og småbarnslige setningsoppbygging et autentisk preg.
Små strektegninger illustrerer ulike konfigurasjoner fra sandkasseleken. Det er tankevekkende og rørende å oppleve hvor mye et lite barn oppfatter og forstår og hvor avgjørende det er at den som er sammen med barnet er beredt til å lytte til barnets fortelling og gi den mening fra barnets ståsted. For å gjennomføre slikt arbeid må man ha tilstrekkelig tid å avse, være sterk nok psykisk og ha støtte fra egen arbeidsplass.
Før et barn tilbys kriseterapi er det nødvendig at den sosiale situasjon er tilstrekkelig velordnet, uten dette trenger barnet og familien i første rekke mer håndfast hjelp i hverdagen. Når et barn er i krise, befinner de nærmeste seg også i en krisesituasjon.
Ved en psykologisk undersøkelse av et barn må man derfor alltid undersøke hvordan det står til med de øvrige familiemedlemmene og vurdere deres behov for hjelp. Boken inneholder mye generell kunnskap om barn og traumer. Avslutningsfasen og psykoterapeutens spesielle utfordringer ved å arbeide med barn som har lidd store tap, er spesielt beskrevet.
Denne boken henvender seg ikke bare til fagpersoner rundt barn i krise og sorg. Her er ingen vanskelig fagterminologi, men en glimrende innføring i hvorledes barnepsykoterapi kan arte seg.
Boken kunne være obligatorisk lesing for de som utdanner seg innen barne- og ungdomspsykiatri, men den er like tilgjengelig for foreldre og besteforeldre uten spesifikke psykologikunnskaper, som for ansatte som i sitt daglige virke omgås barn og familier for å hjelpe dem til å mestre livets vanskeligheter.
En omfattende litteraturliste inkluderer bøker for barn og fordypningslitteratur.
